Foto: Illustrasjonsfoto | Public domain | Redigert

En gruppe statlig ansatte med tittelen ‘ekspert’ har laget en rapport hvor de ramser opp forslag til hvordan Norge kan nå FNs mål om kutt av utslipp – via tvungne inngrep i nordmenns matvaner, skolepensum, personlig transport m.m. Lesingen er alt annet enn hyggelig.

Demokratene nevner noen herlige selvmotsigelser i rapporten, og Resett har allerede skrevet godt om hvor mikroskopiske disse foreslått kuttede norske utslippene vil være på verdensbasis.

Det er også strid rundt hvor stor/liten effekt CO2-utslipp i det hele tatt kan ha. Vi ser nå et eksempel hvor Klimarealistene inviterer til debatt uten at motstanderne stiller opp.

Dykk i rapporten

Med noen utvalgte søkeord som ‘barn’, ‘transport’, ‘forbud’ (her skjøt antall treff i været som en månerakett) og ‘sykehus’ tar vi et videre dykk i rapporten:

‘Det er av betydning for klimamåloppnåelsen at også staten bygger på en måte som ikke generer økt transportbehov. Dette gjelder både for bygg, som sykehus, og for annen infrastruktur, som veier og kollektivknutepunkt. Plassering av sentrale funksjoner, som for eksempel sykehus, kan være en utfordring for nullvekstmålet. ‘

Vil folks avgjørende nærhet til sykehus/legevakt ofres av meningsløse klimahensyn?

Vi har allerede sett et eksempel på at sykehus ikke er unntatt fra klimapolitikken. Innen 2025 må norske sykehus med døgnkontinuerlig pasientbehandling bruke fornybar oppvarming i normaltilstander. Dette til tross for at varme kan avgjøre liv og død for syke personer, og at vi allerede har sett eksempler i Sverige og Storbritannia på at staten senker varmen for de eldre for å spare penger (husk: fornybar energi er dyrt).

‘Transport av mat til bedrifter og ulike offentlig institusjoner (sykehus, barnehager m.m.)
vil antageligvis ha et optimaliseringspotensial.’

Antageligvis? Bra gjennomtenkt.

‘Satsing på barn og unge kan gjøres gjennom klimavennlige ernæringsråd til småbarnsforeldre, opplæring og mattilbud i barnehager og skoler . . . opplæring i
hva datomerking betyr og kreativ bruk av restemat eller uperfekte grønnsaker kan integreres både i mat og helsefag i skolen og i kokkeutdanningen.’

Barna skal selvsagt læres opp i livssynet fra de er små og knapt kan tenke, og læres opp til å ta til takke med halvdårlig mat (snart kanskje også insekter, som det allerede snakkes om?)

Og det at barn forutsigbart nok lider av angst pga klimaalarmismen i skolen (som de også trolig vil høre enda mer om hvis de spør hvorfor disse matrådene er så viktige) er visst ikke så ille?

Hva menes forøvrig med «klimavennlig ernæringsråd»? Skal hensyn til klimaideologien triumfere hva som faktisk er sunnest?

Et av tiltakene heter ‘Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk’, og går nettopp ut på å presse folk til å spise mindre rødt kjøtt. I tillegg til nevnte skoleindoktrinering drøftes økte skatter på kjøttet. Hva om vi etniske nordmenn har godt av å spise rødt kjøtt, siden vi historisk har utviklet oss med denne maten? Eller hva om man rett og slett vil spise rødt kjøtt fordi man liker det, og vil leve som et fritt menneske?

‘Mat- og helsefaget i skolen og smakstesting i butikk kan også bidra til å endre smakspreferansene ‘

Kan man egentlig endre folks smakspreferanse? Det viser i hvert fall hvor stor tro disse ‘ekspertene’ har på egne evner, og om hvor elastiske de tror folks personligheter og preferanser er.

Utslipp fra naturlige forstyrrelser som skogbrann, vindfall og insektskader kan, i henhold til EUs klimarammeverk, ekskluderes fra bokføringen av utslipp og opptak mot 2030, så fremt man blant annet kan dokumentere at hendelsen ikke er menneskeskapt.

Hvorfor kan dette ekskluderes? Hvorfor er de ikke interessert i å ta dette med? Handler det faktisk om miljø, eller om å straffe mennesket?

‘Ved overgang fra personbil til kollektivtransport kan de reisende oppleve redusert komfort. Redusert komfort kan blant annet være knyttet til mindre komfortable seter, trengsel om bord eller uønsket interaksjon med andre reisende. ‘

You think?

‘Tilgang på sitteplasser er sentralt, og de positive sidene ved kollektivreiser, som for eksempel muligheten til å lese eller jobbe underveis, vil reduseres dersom det er plassbegrensninger om bord. Eksempler på investeringer som vil kunne avhjelpe behovet for komfort og trygghet for kollektiv, sykkel og gange er god gatebelysning, gang- og sykkelveier adskilt fra biltrafikk, høyfrekvent og direkte kollektivtransporttilbud, god kapasitet og god standard i kollektivtransporten. I tillegg kan informasjonsvirkemidler avhjelpe motstand mot endringer.’

Og hva med ekle folk på bussen som ødelegger for de andre? Eller seksualforbryterne som går etter barna der? Var ikke dette verdt en tanke når man drøfter folks aversjon mot kollektivtransport?

‘Reduserte batterikostnader vil gi lavere innkjøpspris mot 2030 også for busser. . . . et voksende marked og økt etterspørsel har lagt til rette for utvinning fra nye kilder og tilgang til litium anses ikke lenger som en barriere. ‘

Hva kommer de reduserte kostnadene av? Innovasjonen? Hvorfor fører økt etterspørsel til utvinning fra nye kilder? Markedskreftene, som de røde selv ønsker å stoppe.

‘I hovedsak blir [jordbruks]maskinene kjøpt eller leaset av gårdene selv, men det finnes også samarbeid der maskiner eies og drives av et antall jordbruksforetak i fellesskap.’

Har det noen gang skjedd noe negativt når staten setter i gang et prosjekt om felleseie av produksjonsmidlene i jordbruk?

‘Utslipp av luftforurensningskomponenter som svevestøv/partikler (PM) og nitrogenoksider (NOX) kan påvirke befolkningens helse ved å føre til utvikling av sykdom, forverre sykdom og forkortet levetid. I DFØ sin veileder anbefales det at avgifter som reflekterer de eksterne kostnadene, herunder helsegevinstene (for eksempel veibruksavgiften for drivstoff), bør inkluderes for å verdsette disse effektene. ‘

Er det ikke litt urovekkende at staten setter slike kalkulerte nettokostnadspriser når det er snakk om avgifter mot giftig utslipp?

‘Utslippsframskrivingene i NB2020 er ikke prognoser, men modelleringer av framtidige utslipp basert på en rekke antagelser. Det gjøres antagelser om befolkningsvekst, økonomisk utvikling og ikke minst effekter av dagens virkemiddelbruk. ‘

Slike antakelser har vært latterlig dårlige i fortiden.

‘Vista Analyse utredet i 2019 virkemidler kommunene kan bruke for å redusere utslipp fra vedfyring [11]. Virkemidler utformet for å forbedre lokal luftkvalitet og for å bedre brannsikkerheten vil i mange tilfeller også bidra til å redusere klimaeffekten fra vedfyring. Virkemidler for å redusere utslipp fra vedfyring er for eksempel:
• Forbud
• Krav fra forsikringsselskap/økt forsikringspremie for eldre vedovner knyttet til brannrisiko’

Forbud mot vedfyring !?!?!?!?

‘Andre barrierer [mot reduksjon av konsum av rødt kjøtt] er blant annet smakspreferanse for rødt kjøtt, manglende kunnskap om klimaeffekt av matvarer og en polarisert kostholdsdebatt som kan forvirre forbruker ‘

Hvorfor er det motstridende budskap i kostholdsdebatten? Er ikke forskerne ærlige?

‘Regjeringen har gjennom Folkehelsemeldingen fremmet at folkehelsearbeidet skal legge til rette for god helse for alle og bidra til mindre sosial ulikhet i helse. ‘

Hvorfor kommer ulikhet inn? Er de så ivrige i sine ideologiske mål at de ikke engang kan holde seg til klima i klimarapporten?

Avslutningsord

Hør på følgende dystopiske fremstillingsfortelling av Ayn Rand, skrevet i 1970, og spør deg selv: var ikke dette nokså profetisk?

ektenyheter