Foto: Resett.

Helge Lurås har vært i medias søkelys lenge nå. Han er mannen gammelmedia elsker å hate som det heter. I forrige uke kom han ut med sin nye bok: «Veien til Resett. Løgn, illusjoner og politisk korrekthet.».

Etter at han skrev sin forrige bok «Hva truer Norge nå? Sikkerhetspolitiske selvbedrag etter den kalde krigen«, som kom ut i 2015 — har det blitt lite med foredrag for venstresiden og Fredsbevegelsen. Da ble de smertelig klare over at hans analytiske evner ikke bare fungerte for Bosnia og Afghanistan, men også for islam og europeisk politikk. Han er sterkt kritisk til det multikulturelle eksperimentet marxistene har startet i Europa og USA.

Yrkesbakgrunn

Helge Lurås tok Befalsskole før Handelshøyskolen, og hadde lenge planer om å gå videre som siviløkonom, men lot seg overtale til å dra til Bosnia i 1995 som FN-offiser. Etter to år gikk turen videre til Guatemala som militærobservatør for FN. Deretter ble det grunnfag i idéhistorie og grunnfag i sosiologi — og videre til sosialantropologi, og et par mislykkede forsøk på å skrive bok. En gammel kontakt oppfordret Helge til å søke jobb i forsvarets etterretningstjeneste, og han ble ansatt som analytiker med arbeidsplass i Sarajevo i 1999. Selv om jobben var en gedigen skuffelse, jobbet han av og på for dem til 2003. Via en kontakt i UD fikk han jobb igjen i Sarajevo, ved Høyrepresentantens kontor frem til 2008. Veien videre gikk til Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og jobb som analytiker for norsk innsats i Afghanistan. Den 1. januar sluttet han med et lettelsens sukk i NUPI, og startet sitt eget analysefirma, Senter for Internasjonal og Strategisk Analyse (SISA).

Bosnia

Erfaringene fra Bosnia som 24-åring har aldri sluppet taket, sier Helge i boken. Av en befolkning på 4,3 millioner, ble i underkant av 100.000 drept i Bosnia-Hercegovina i årene 1992-95. Halvparten av befolkningen måtte rømme sine hjem. Republikken tilhørte ingen av de etniske gruppene, og de hadde derfor stor tro på at de skulle kunne leve sammen som før — men de fleste sier i ettertid at krigen kom som en overraskelse.

Les også: Intervju med Helge Lurås, samfunnsforsker og sikkerhetspolitisk analytiker

En norsk antropolog, Tone Bringa, har laget en sterk dokumentar om polariseringen av en liten landsby utenfor Sarajevo. Den heter «En gang var vi naboer». Jugoslavia var en autoritær sosialistisk stat, og deres ideologer trodde at klasser skulle trumfe nasjoner og religion, men de tok igjen feil — og selv med svært harde virkemidler smeltet de ikke sammen.

Islam

I løpet av årene han jobbet i Bosnia, hadde Helge mange og lange samtaler med folk som ristet på hodet over Vestens dumhet i forhold til islam. Bosnia er jo nettopp multietniske, og hovedproblemene deres kom fra akkurat dette. Svært mange var muslimer bare i navnet, og de spiste svinekjøtt og drakk alkohol. Etter krigen begynte folk å gå i utenlandsk-finansierte moskéer, og jentene gikk med hijab betalt med saudiske penger. Ti år senere hørte jeg i Peking at kineserne så med undring på Vestens selvmord og invitasjon av islam. Helge sier at «De forstod islam slik islam, etter hans mening, fortjener å bli forstått, som en menneskefiendtlig ideologi som aldri lar seg kue, og som kun gir seg hvis den så og si nedkjempes fullstendig.»

Se også: [Video] Resett med egne ord

Europeiske og amerikanske sosialister bruker multikultur og masseinnvandring som en brekkstang for å ødelegge den gamle konstruksjonen med nasjonalstater. Nå er det islam de venstrevridde bruker som en foreløpig kontrollerbar rambukk mot nasjonalisme. Patrioter skal rasisme-stemples, og islam skal vinne kampen for dem. Hvordan ser de for seg fortsettelsen av dette scenariet? Har sosialistene glemt at Hitler var et problem i 10 år, mens islam har vært vestlig og kristen kulturs erkefiende i 1400 år?

Da de serbiske styrkene trakk seg tilbake fra området rundt Sarajevo sent høsten 1995, skal en serbisk general ha sagt: «Vi serbere har forsøkt å holde kontroll på muslimene her i 400 år. Nå er det deres tur. Lykke til.»

Helge sier at en aversjon mot å se noe negativt ved islam har tatt bolig i samvittigheten vår. Første gang han så Hege Storhaug på TV virket hun fanatisk og krisemaksimerende. Det samme kunne sies om Halvor Tjønn så sent som i 2011 — men i dag synes de begge svært oppegående. Islam har ikke forandret seg til noe bedre, og den har dessverre fått mer makt i Vesten enn noensinne, takket være naive europeere og marxister med dårlig skjult agenda.

Masseinnvandring

Det er personlig erfaring som gir Helge et behov for å advare mot masseinnvandring i Norge og Europa. Det er et ideologisk narrespill som skal lure folk til å tro at multikultur og masseinnvandring vil være et gode for alle. Absolutt all erfaring viser at dette ikke stemmer, men at den skaper polarisering og konflikter i heterogene samfunn.

Tucker Carlson på Fox News illustrerte det fint: Om forskjellene skulle være en styrke og forene oss — så ville det vært en fordel om din kone eller nabo ikke kunne det samme språket som du snakker, og i tillegg kommer fra en kultur med et helt annet verdisett.

Resett

Helge Lurås’ siste, og fremdeles pågående eventyr, begynte på Vinstra midtvinters 2017. Den spede begynnelse kom på en gammel ærverdig helnorsk gård som Kong Olav hadde besøkt mange ganger. Startkapitalen var på kun to millioner, og ble ganske raskt redusert med en halv. Planen var å ha Resett oppe i full drift i god tid før valget på høsten — aller helst i begynnelsen av mai. De rotet seg bort i et PR-byrå som gjorde lite matnyttig ut over å ta seg godt betalt, fakturere, og sløse med kundens tid. Spetalen sa det klarest: «Bli kvitt disse folkene. De vet ikke hva de driver med og skal bare suge penger.» Etterhvert ble planen å starte i det stille, men deres Facebook-side hadde synlig dato for lansering den 28. august. En telefon fra en journalist i Aftenposten slapp katta ut av sekken, og de fleste større etablerte media kastet seg på ballen og skrev om den nye nettavisen.

Se også: Brexit, EU/EØS av Helge Lurås

Serverkrasj er noe som hører med når forventningene er som størst. Det tok mange timer før leserne skulle få komme inn på sidene. Hovedfokuset for nettsidene var utopisk multikultur, naivitet, manglende ansvar og fokus på innvandring og islam. Dette var et nøye valg ettersom Arbeiderpartiet hadde en strategi om å tie innvandringen ihjel i valgkampen. Resett hadde mer enn 40.000 besøkende det første døgnet, og mer enn 25.000 besøkende hver dag frem til valget den 11. september. På grunn av Resett sitt fokus på hodeløs innvandring og en surrealistisk romantisk drøm om multikultur, ble de raskt brunbeiset og stemplet som høyreekstreme og rasister. Helge selv ble en yndet erkesatan for hele medie-Norge, noe som gjorde at mange av hans venner tok avstand. Derfor var det viktig at de lykkes med Resett som alternativ — det er lite trolig at noen andre hadde turt å forsøke seg på det samme ellers.

Jirde Ali og kommentarfeltet

Reset ble spådd en tidlig død, og mange jobbet hardt for å sørge for at det skjedde hurtigst mulig. Likevel ble Resett lest av omtrent 30% av Norges befolkning i januar 2018. I midten av februar blåste det spesielt friskt på toppene i kommentarfeltet. Da var det den somaliske jenta Sumaya Jirde Ali som spydde ut av seg: «Fuck Sylvi Listhaug», «Fuck Politiet», «Fuck Diplomatisk debatt, …» og enda mere dritt veltet ut av henne. Kommentarfeltet tok av, og Mumler Gåsegg beskrev henne som: «spissen på det somaliske og aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Dette traff også en nerve, og hun ble omtalt som både «hettemåke» og «trygdepudding» av andre. Kommentarene ble slettet av moderator, men hadde allerede blitt kopiert av lesere med varierende hensikter.

Kommentarfeltet har ofte flere tusen kommentarer hver dag, og er en stor utfordring å moderere. De fleste nettaviser har fjernet kommentarfeltet helt eller delvis. Noen har kommentarer kun for abonnenter, men Resett har beholdt det tross utfordringen det er. Min personlige mening er at for alle aviser er det økonomisk belastende å lønne noen for å moderere, og ofte overgår kommentarene dårlig skrevne artikler i mange etablerte nettaviser som hevder de driver god journalistikk.

Dax 18 — Trædal går full Arnstad

I mars 2018 hadde Sylvi Listhaug skrevet «AP mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på sin Facebook-side. AP koblet raskt dette opp mot 22. juli, og hatet mot partiet fra Frp sin side. Andre hev seg på kritikken, og det endte opp med at Listhaug gikk av som justisminister.

Resett og Document forsvarte Listhaug så godt de kunne mot det sirkuset som hadde reist seg, og de ble oppringt av Dagsnytt 18 og spurt om å stille opp i debatt. Rune Berglund Steen (RBS) og Eivind Trædal skulle være motpart, og Helge forstod umiddelbart at dette ikke ville bli noen konstruktiv debatt eller analytisk samtale. RBS er ansatt i Antirasistisk Senter, og er i følge Lurås, «en ufyselig organisasjon som lever av å stemple nordmenn som rasister» — og Eivind Trædal er en rabiat opportunist og linselus med et middelmådig intellekt. Ikke overraskende oppfylte da også debatten samtlige elendige forventninger Lurås hadde. Selv programlederen var enig i at det var første gang han selv hadde følt ubehag i studio.

Støre og Grande

I boken blir også Trine Skei Grande saken belyst ytterligere. Mange mener hun ikke burde vært fulgt opp, og nesten forfulgt, på denne måten fra Resett sin side. Samtidig var dette en veldig god sak for Resett. De fikk et voldsomt oppsving i antall lesere, og svært mange av de var lite fornøyd med at kjendiser kunne vri seg unna som en slimål i ei bøtte snørr — og at mindre kjente endte med å måtte ta selvmord for å komme unna media sin heksejakt.

Jonas Gahr Støres far tjente svært gode penger på å samarbeide med tyskerne under krigen, men til tross for en anseelig formue, valgte Jonas å bruke polske malere til sitt hus, vakkert beliggende i Begersvingen på Beste Vestkant. I tillegg til dette er han også i søkelyset for å ha benyttet svart arbeid på hytta. De som utførte arbeidet visste at eieren av firmaet tidligere hadde drevet med svart arbeid andre steder, og de hadde brukt hans anleggsmidler til jobben — samtidig som de presset hans kone for penger, for ikke å skulle rapportere disse tidligere forhold. Entreprenøren tok selvmord mens dette pågikk, og som om dette ikke var ille nok — kom PST på banen, og kontaktet hans kone. De ønsket ikke at dette skulle komme ut i nyhetene — da det tross alt var en minister innblandet.

Ytringsfrihetsforbundet (YFO)

Asle Toje har skrevet: «Et av de store sosiale eksperimenter i nyere tid er forsøket på å avnasjonalisere Europa. Nasjonsbyggingen, det som ved siden av velferdsstaten var 1900-tallets store prosjekt, kom på defensiven. Det nasjonale kollektive ‘vi’, det som gjør oss til nordmenn, og nederlendere, og spanjoler, gikk fra å være noe positivt, til å bli noe negativt, synonymt med flertallets overgrep mot mindretallet.»

Det nye Norge skulle samles i postmodernistisk ånd; rundt noe som alle kan delta i uansett hvor de kommer fra — nemlig verdier, siden de er inkluderende — mens nasjonal identitet og arv er ekskluderende. Norskhet utover verdier er ikke aktuelt i den multikulturelle idyllen, og titusener av år med slektskap og historie skal ikke lenger kunne brukes for å bygge samhold og inn-grupper. Thomas Hylland Eriksen har uttalt at «majoriteten skal dekonstrueres så grundig at den aldri igjen skal kunne kalles en majoritet».

Grunnen til at Norge er verdens beste land å leve i, og at det har utviklet seg slik de siste 200 årene, er tillit mellom innbyggerne. Dette limet er helt essensielt, og det brytes ned ved at man ikke har felles identitet og forståelse for hva som er viktig. Nasjonalitet er derfor essensielt, og sørger for at folk trekker i samme retning. Resett skapte et kontaktnett av meningsfeller som gjorde det mulig å starte yfo.no, og i løpet av 5 dager få registrert over 1500 medlemmer.

Klimahysteri

En psykose har bredt seg blant verdens eliter — en form for intellektuell ku-galskap. Nå er en 16 år gammel jente med Aspergers blitt kjendisenes nye leketøy. Det er CO2 som er utpekt som den nye katastrofe-katalysatoren, og verdens rike land — og Trump naturligvis, har skylden for alle miljøkatastrofer i den Tredje Verden — uavhengig av om de har kommet trofast i tusener av år. Det lyves og overdrives på nær sagt alle kanter, og det selv med omtrent dagsferske forskningsrapporter som viser at færre enn noensinne skades eller dør som følge av miljøkatastrofer, så er det kun dét som peker mot snarlig katastrofe det vies plass til i media.

MDG er «narsissistenes parti, forteller deg at du kan redde kloden, og gir deg status som en disippel blant likesinnede» skrev Lars Tuset i Klassekampen. Norges utslipp er på ca 53 Megatonn, eller ca. 0,15% av verdens totale CO2-utslipp. Likevel forventes det at vi skal redusere utslippene med omtrent 50% innen 2030, og 90% innen 2050 — dette til tross for at det knapt er en dråpe i havet. Igjen er det følelser som skal styre — siden venstresiden og miljøhysterikerne er faktaresistente, og har blitt skremt av matte da de var små.

Konklusjon

Jeg synes Helge Lurås har gjort en veldig god jobb med Resett. Pressen ynder jo å kalle seg den 4. statsmakt, og folkets vaktbikkje. Dette ansvaret har de gjennom historien fragått ved viktige anledninger, så som 1. og 2. Verdenskrig. Det er godt å se at en mann med så gode analytiske evner som Lurås, har tatt opp hansken og utfordrer den udugelige pressen vi nå har i landet. Kjøp boken, den er full av interessante historier du ikke kommer til å høre fra gammelmedia — det kan jeg garantere.

ektenyheter