Foto: Gedenken 1683

Den 7. september 2019 skulle det arrangeres en minnemarkering i form av en stille prosesjon i Wiens gater til minne om slaget ved Kahlenberg 1683. Arrangørene var tydelige på at dette var en ikke-politisk markering, åpen for alle men naturlig nok med fokus på å minnes i takknemlighet hvilken betydning dette slaget fikk for fremveksten av det som skulle bli et relativt fredelig og demokratisk Europa. 

Slaget sto mellom ottomanerne under Kara Mustafa i kompaniskap med protestanter og anti-habsburgske krefter ledet av Imre Tököly, på den ene siden, og en polsk-tysk hær under ledelse av Jan III Sobieski på den andre. Et av de mest merkbare, enn så lenge, konsekvenser av seieren til Sobieski, var at de muslimske ottomanerne ble drevet ut av Europa.

Så, den protestantiske kirken har også tidligere alliert seg med krefter som ønsker å invadere Europa. Hvem skulle trodd det? Hvis man ikke kjenner til historien ser man heller ikke faren for gjentakelse. Men 12. september 1683 lyktes de altså ikke. Nok om det.

Foto: Gedenken 1683

Denne minnemarkeringen i regi av Gedenken 1683 søker å synliggjøre historien, tradisjonen og identiteten til europeerne gjennom ettertanke på forsvarerne og befrierne av Wien. Men tanken på at frihetselskende europeere møtes i en ikke-voldelig markering falt mang en Antifa tungt for brystet.

En massiv mobilisering fulgte slik at den planlagte prosesjonsruten ble blokkert. For såkalte antifascister er begreper som ytringsfrihet og endres eiendom null verdt, bygninger ble ramponert med malingsposer og eggkasting, mon tro hva huseieren hadde gjort? En buss fikk knust frontvinduet men heldigvis ble ingen passasjerer i den overfylte bussen skadet. Derimot er ble en politimann skadet som følge av forsøk på å stagge de venstreekstreme (du vet, de «gode» ekstremistene

Som følge av hærverket og den utagerende oppførselen, ble minnemarkeringen omdirigert til i stedet å begi seg mot sentrum mot St. Stephens katedralen, som ble et flott bakteppe for de ca 400 menneskene som spaserte med flagg og bannere i fakkellys. Noe som gjorde at mange nysgjerrige tilskuere stoppet opp for å få med seg begivenheten. Dessverre for et par av tilskuerne gjorde dette at de ble fysisk angrepet av Antifa, da disse venstreekstremistene, muligens blendet av fakkellyset, gjøv løs på dem i den tro at de to turistene var “høyreekstreme”.

Foto: Gedenken 1683

Hva som fikk Antifa til å mene at de to turistene var legitimt angrepsmål, kan man bare spekulere i, men den slags grupperinger er vel ikke kjent for å være opptatt av andres rettigheter. Slikt fordrer jo at man har et visst kunnskapsnivå og ikke bare følger den hunden som glefser mest.

Disse tumultene måtte nødvendigvis få noen av pressekorpsets medlemmer på beina, og fokuset ble straks konstruert slik at hele minnemarkeringen havnet i mistenksomhetens lys.

Her ble det trukket linjer litt tilbake i tid til tidligere marsjer i mørket, i ly av brennende fakler. Hva arrangøren hadde å si var ikke så viktig. At det stadig arrangeres ulike markeringer med bruk av fakler er heller ikke så nøye, for akkurat denne markeringen har det noble pressekorpset bestemt at er avskyelig. Markeringen er jo for å hedre europeisk historie og kultur og den slags har vær så god å begraves i den ytterste glemsel, hvor stadig mer av den europeiske historien havner.

Hvorfor er det så om å gjøre å diskreditere enhver som ønsker å kjenne sin historie og føle stolthet og samhørighet i egen kultur? Selv hjemmesiden til minnemarkeringen av 1683 diskrediteres av medier, politikere og en venstreside uten et snev av historiekunnskap.

Et hederlig unntak er FPÖ-politikeren og tidligere Wien-rådmann Ursula Stenzel. Hennes tale under minnemarkeringen medførte umiddelbart krav om hennes avgang og utstøtelse i det ytterste mørke. Og hva var det hun sa i sin tale som var så forferdelig?   

At det var utrolig viktig at dagens unge kjenner sin historie, særlig i disse tider hvor den tyrkiske presidenten Erdogan truer hele Europa med å sette sine grenser vidåpne for massemigrasjon om han ikke får penger.

 

Så hvilken europeisk markering er den neste til å havne i venstreekstremismens brutale kvern? Midtsommeraften? Fryktelig hedenske greier. Påskefeiringen? Den har endt i palmeoljekrangel og horder av nordmenn som handler billig godterier i Sverige. Like greit å droppe før vi blir for fete. Den norske Grunnlovsdagen? Stengte gater med tungt bevæpnet politi og endeløse diskusjoner om å la alle verdens land få flagge i multikulturens navn. 

Gud nåde den som skyver ut brystet dekorert med sløyfe i rødt, hvitt og blått i et anfall av nasjonal stolthet og identitetsfølelse. Venstreekstremistene vil umiddelbart plassere deg på ytterste brune akse. 

Så, hvor besværlig kan det bli?

ektenyheter