Hjem Idioti Respektløse kommunister lagde rabalder på 22. juli-møte

Respektløse kommunister lagde rabalder på 22. juli-møte

1137
Foto: Skjermdump fra Facebook.

Leserinnlegg: Lars Thorsen, leder i SIAN

En håndfull SIAN medlemmer deltok 22. juli 2019 på et arrangement på Kulturhuset i regi av Bjørn Ihler. Han og debattpanelet har erfaringer og synspunkter på politisk ekstremisme som er interessant å lytte til, uansett om man ved dagens slutt er enig i alt. Her har vi jo den monumentale forskjellen på venstreblivne og SIAN;  De Norgesvennlige kreftene deltar i samfunnsdebatt, høster inntrykk og utveksler argumenter. Argumentløse venstreblivne vil i stor grad noplatforme og de mest rabiate av dem vil sågar ikke bare nekte sine meningsmotstandere en mikrofon og en scene (torg o.l.), de vil nekte folk adgang til det offentlige rom i sin alminnelighet, basert på vedkommendes politiske ståsted.

Eksempler på sistnevnte er den kommunistiske mobben som var møtt opp på Kulturhuset, anført av voldskommunisten Stig Berntsen. I tillegg til en rekke kjente voldskommunister, var Berntsen ledsaget av flere Rødt tillitsvalgte, blant andre bystyrekandidat Sofia Rana, styremedlem i Oslo Jorunn Folkvord og medlem av arbeidsutvalget og  bydelsutvalget i Gamle Oslo, Ali Mirahmadi. Voldskommunister og tillitsvalgte satt om hverandre, en sammensveiset gjeng. Minst en av de fremmøtte Rødt tilhengerne deltok i kommunistvolden mot SIAN medlemmer 30.11.18. To andre deltok i et attentatforsøk 27.3.19. 

Arrangementet til Bjørn Ihler er ikke første gang voldsutøvere tilknyttet Rødt forstyrrer regulær demokratiutøvelse. Det unike ved situasjonen er deres respektløse adferd på denne følsomme dagen. Hykleriet deres ligger klart i dagen.

Jeg deltok i forkant av møtet i et ordskifte med Bjørn Ihler og Stig Berntsen, i et forsøk på å få kommunistene til å respektere dagen og delta i det offentlige møtet de tross alt hadde møtt frem til. Kommunisten klarte ikke å presse frem annet enn at SIAN er nazister. Jeg vet om mange nazister som vil bli fornærmet av den påstanden. En av SIAN medlemmene hvis jødiske bestemor unnslapp 30 meter fra gasskammerdøra, var også uttalt misfornøyd med kommunistens beskrivelse.

Jeg påpekte overfor Berntsen at han må gjerne praktisere sitt hat og sin intoleranse 364 dager i året, men vær snill og vis respekt for denne ene dagen. Det ønsket ville ikke Berntsen og hans stormtropp etterkomme.

Jeg påpekte at Berntsen er en voksen mann og som sådan forventes å produsere faktabaserte saklige argumenter, men slike var fraværende. Kanskje var det Berntsens uendelig stupide og aggressive fremtoning som fikk Ihler til å erkjenne at man kan ikke la slike folk sette dagsorden. 

Demokrati er det verktøy vi i Vesten har valgt for å løse uenigheter. Kommunister og muslimer har valgt andre løsninger. Deres løsninger har alltid vist seg underlegne. I demokratiutøvelsen inngår fri meningsbrytning som den viktigste bestanddelen. Man utveksler argumenter, beste argument vinner og setter dagsorden. Dette er selvfølgelig en forenkling, det er mye kritisk å si om praktiseringen av demokrati, herunder nepotisme, korrupsjon og andre faktorer som forstyrrer utfallet av de demokratiske prosesser. Men det er bedre enn islam og kommunisme.

Dersom man ikke har skaffet seg kunnskap, er mindre begavet eller av andre grunner ikke leverer gode argumenter, da taper man i den demokratiske prosessen. Det er derfor kommunister og Muhammeds følgere ikke liker demokrati. Praktisert på rett vis vil denne styringsformen hindre dem i å implementere ondskapen sin. Demokratiets overlegenhet er forøvrig årsaken til at sterke krefter i Rødt ved siste landsmøte ønsket å rebrande profilen, og kamuflere at Rødt faktisk er et kommunistisk parti i ordets rette forstand, med alt hva dette innebærer, herunder målsettingen om å avskaffe demokratiet og ødelegge Norge.

I stedet for å delta i demokratiet på Kulturhuset valgte de fremmøtte kommunister å sabotere gjennomføringen. De var åpenbart bitre over å ha møtt en bedre mann i Bjørn Ihler, og over at det uavhengig av deres egen boikott var rikelig med interesserte og dannede tilhørere i salen.

Normalt vil man forlate stedet, dersom man møter opp til et arrangement, men ombestemmer seg. Ikke så med Berntsen og hans følge av voldskommunister. De satt trofast utenfor døra til arrangementets slutt. En hyeneflokk som ikke hadde til hensikt å slippe sitt bytte.

Mens Berntsen og hans medsammensvorne satt utenfor døra til møterommet og ventet på anledning til å mishandle de fremmøtte SIAN medlemmene, sysselsatte de seg med ekkokammerdebatt og øldrikking. I seg selv helt kurant aktivitet på et utested, men fullstendig respektløst tatt i betraktning at støyen de produserte forstyrret det pågående arrangementet på denne meget spesielle dagen.

Et par av Berntsens medbragte voldskommunister kom også inn i lokalet mens debatten pågikk, hvilket forstyrret paneldeltagerne og trolig også kvaliteten på lydopptaket idet støyen fra stormtroppene da slapp enda bedre inn.

Det er ingen tvil om at Bjørn Ihler følte på et ubehag da han befant seg mellom den kommunistiske barken og den sianistiske hele veden. Med fare for å legge sten til byrden må jeg få berømme Bjørn Ihler for hans prinsippfaste tilnærming til vestlige frihetsvedier. Vi lever i en tid der demokratiske prinspipper og menneskerettigheter er under angrep. De trues selvfølgelig alltid av alle dem som vil implementere Muhammeds islam i Norge, men på kort sikt er den største trusselen de demokratifiendene som har infiltrert og infisert politiske partier og organer der beslutninger fattes. Disse er oftest sosialister av forskjellig valør.

Gitt det massive oppbudet av høyrøstede og albuebrøytende agitatorer for totalitær meningsfascisme man observerer i den norske offentlighet, er det grunn til å berømme Bjørn Ihler for hans forsvar for demokratiet da han ignorerte voldsbermen fra Rødt.  Vi takker også de fremmøtte fra Rødt, for å ha tydeliggjort hva dette partiet står for gjennom deres tillitsvalgte sin forakt for grunnleggende vestlige frihetsverdier,  deres fremviste fravær av normal skikk og bruk samt deres usjenerte fremvisning av egen aksept for vold som politisk virkemiddel. Det måtte et tosifret antall polititjenestemenn til for å hindre Berntsens voldsmobb fra å utøve kommunistvold etter møtets slutt.

ektenyheter