Rape
Foto: Illustrasjonsfoto (public domain)

Seksualovergripere i Sverige, blant annet folk som har voldtatt barn, fikk delta i et program hvor de blant annet kunne skrive fiktive brev til sine ofre. Dette kan ha gjort faren for gjentakelse større, ikke mindre.

Sverige har et svært kontroversielt politisk system hvor blant annet seksualovergripere får svært lave straffer. Man kan f.eks. dømmes til samfunnstjeneste og 60.000 kr i erstatningskrav for å voldta, stalke og drapstrue en 14 år gammel jente.

Svensk politi har også innrømmet på tape at de får så lite ressurser av statskassen at de ofte ikke får etterforsket voldtekt – til og med voldtekt av en 3-åring.

Kilde: Svensk mainstream media, via Voice of Europe og Samhällsnytt

Kommentar

Hvordan får man prøvd ut en hypotese om hvorvidt en pedofil voldtektsmann kommer til å voldta igjen, etter et behandlingsprogram? Ved å slippe dem ut blant uskyldige mennesker, og sjekke om de voldtar flere barn – istedenfor å la dem bli bak lås og slå.

Ser man litt kollektivt og kynisk (realistisk?) på det ser dette altså ut som en situasjon hvor staten driver et sosiologisk eksperiment hvor stadige barnevoldtekter er et sannsynlig – og ofte forekommende – utfall. Som om barna var laboratorierotter uten verdi.

En litt mindre sinister mulighet er at de som har laget rehabiliteringsprogrammene også skulle ønske at monstrene hadde vært inne på livstid, men at de i det minste kan prøve å lindre problemet med terapi når de ikke har evne til å få til en slik politisk forandring.

Men hvem er det da som stenger muligheten for å innføre livstid for denne type overgrep?  Hvem er det som på død og liv skal slippe alle ut igjen, uansett hva de har gjort? Er det ikke sinnssykt og ondskapsfullt at man har et politisk system hvor man lar uskyldige barn bli voldtatt fordi man skal være snille mot folk som har begått så ekstreme overgrep? I Norge lider man av samme galskap. Jan Helge Andersen, som voldtok og drepte to jentebarn, kan du nå møte på gaten som en fri mann.

Det er heller ikke så rart at det å be voldtektsmenn skrive fiktive brev til sine ofre, og be dem prøve å empatisere med ofrene, kan føre til større risiko til tilbakefall, siden mange av disse overgriperne tross alt er sadister, og kan få et kick av å tenke på smerten de påfører andre.

Les også: Turn the other cheek, but just once

ektenyheter