Hjem Leserinnlegg Leserinnlegg: Tilbakevandring

Leserinnlegg: Tilbakevandring

395
Foto: Illustrasjonsbilde. Skjermdump fra Youtube.

Av: Anders Tronstad

Det er stadig voksende parallelle samfunnsstrukturer i Norge, som består av “nye landsmenn” med opprinnelse fra fremmede kulturer. Det innebærer at Norge som samfunn blir stadig mer fragmentert og oppsplittet. Det sosiale limet mister sitt grep og tilliten som er grunnlaget for stabiliteten i vår nasjon forvitrer. Viktigheten av å gjenvinne vår homogenitet kan ikke undervurderes. Det er selve forutsetningen for å ha en stabil nasjon. Derfor kan vi ikke akseptere situasjonen slik den nå er blitt.

De parallelle samfunnsstrukturene har fått vokse frem fordi vi har hatt en alt for høy innvandring fra deler av verden som både kulturelt og etnisk er ganske annerledes fra oss. Noen av våre nye landsmenn får mange flere barn enn oss. Den demografiske utviklingen betyr at vi til slutt vil få en befolknings- og kultur utskiftning i Norge, og vårt fremtidige fedreland vil ikke være til å kjenne igjen. Samtidig i Europa, ser vi en voksende vilje til å gjøre noe med disse problemene. Det er mye som skjer i Europa nå som gir håp, men her på berget råder det svenske PK- tilstander blant flesteparten av våre politiske ledere.

Vi er i ferd med å få et paradigmeskifte i dansk innvandringspolitikk da den borgerlige regjering med støtte fra Dansk Folkeparti fikk gjennomslag for en lovpakke, hvor fokuset ikke blir integrasjon men repatriering. Det mest oppsiktsvekkende er at til og med de danske sosialdemokratene støtter lovendringen. Det er nesten umulig å forestille seg at Arbeiderpartiet her hjemme i Norge ville gjort det samme.

Visegradlandene fortsetter motstanden mot å ta imot mennesker fra en helt annen kulturell og etnisk bakgrunn. Andre vestlige land som Østerrike og Italia har vi sett et politisk skifte som innebærer at moskéer stenges og imamer blir deportert fra Østerrike. Innvandringen har omtrent helt stoppet opp i Italia og nå planlegges deporteringer.

Britiske myndigheter fratok IS- bruden Shamima Begum sitt britiske statsborgerskap, selv om hun ikke besitter et annet, og dermed gjort henne statsløs. Men hun har familietilknytning til Bangladesh. Et enkelttilfelle som virker mer symbolsk enn noe annet, men det viser at det er mulig å løse problemer om det er vilje til det.

Selvstendighetspartiet

Jeg har valgt å bli aktiv i et nystartet parti som heter Selvstendighetspartiet, da det er ingen andre partier som fronter en klar tilbakevandringspolitikk.  Denne politikken er fundamentert i partiprogrammet, men konkrete løsninger må utarbeides. Det blir naturlig å se på hvilke løsninger som har blitt benyttet suksessfullt av andre land.

Det foregår en folkevandring av historiske proporsjoner. Til tross for sultkatastrofer, kriger og religiøse konflikter så har Europa hverken ansvar eller forutsetning til å ta imot alle disse millionene av mennesker.  Europa selv vil endres så fundamentalt at vi i realiteten snakker om Europas undergang. Det er sterke politiske og ideologiske krefter i sving som ønsker dette faktum velkommen. Om vi ikke gjør en innsats nå så vil vår generasjon eller den neste komme til å være vitne til Europas undergang.

Nå pågår det en ideologisk krig i Europa mellom de som vil ha åpne grenser og de som ønsker en streng innvandringspolitikk. Asylretten har blitt brukt som brekkstang for å åpne opp for masseinnvandring, selv om det aldri var flyktningkonvensjonens intensjon. Med Selvstendighetspartiet står fortsatt asylretten ved lag og skal grunnlovsfestes. Men asyl betyr ikke rett til å innvandre.

Repatrieringsprogram i et historisk tilbakeblikk

Om man anerkjenner folks rett til å ekskludere mennesker fra sitt eget hus som man ikke har invitert så bør man likeledes anerkjenne stater eller samfunns rett til å gjøre det samme. Hvis en person i ditt hus begynner å knuse inventar eller truer folk på livet, så anerkjenner de fleste din rett til å kaste vedkommende ut. Prinsippet er like gyldig på makronivå som på mikronivå.

Etter internasjonal rett så kan man ikke miste sitt statsborgerskap om man ikke besitter et annet et. Men hvis en stat ikke har forpliktet seg til å følge en internasjonal avtale, er den i utgangspunktet ikke bundet til å følge reglene i avtalen. Vi må selv vurdere i hvilken grad og på hvilke punkter folkeretten står i vegen for å sikre det norske folks fremtid.

Historisk sett er repatrieringsprogrammer ikke uvanlig, Tyskland brukte 150 millioner Euro over en tre års periode for å stimulere til flyktningers frivillige hjemreise. Det er mye penger men det er verdt det med tanke på at hva det koster å ha de her både økonomisk og kulturelt.

København kommune reklamerer på sine hjemmesider at de tilbyr økonomisk hjelp til flyktninger og innvandreres hjemreise. Det ser ikke ut til at de tilbyr voldsomme summer til de det måtte gjelde, men det viser i prinsippet at det går an. Selv om vi skulle tilby millionsummer til noen av våre innvandrere skulle vi på lang sikt tjene på det, fordi mange av disse utgjør en stor økonomisk byrde for vår velferdsstat.

UNHCR refugee agency har sine egne repatrieringsprogram og har sørget for at millioner har fått muligheten til å reise hjem til sine hjemland.

Amerikanske myndigheter repatrierte omtrent 400 000- 2 000 000 meksikanere under nedgangstidene på 30- tallet. Nesten en million fransk- algeriere ble repatriert til Frankrike i kjølvannet av Algeries frigjøring. Det viser at det er mulig å gjennomføre i større skala.

Kulturelt inkompatabile og assimileringsvegrere

Noen av våre innvandrere er kriminelle, andre er islamister og IS- soldater. Disse ønsker vi deportert uten noen som helst støtteordning. Men hva med de som ikke direkte er en byrde for vårt samfunn men som rent kulturelt sett er uønsket? Hvordan får man disse menneskene repatriert på en human måte?

Ansvaret for assimileringen i det samfunnet man flytter til ligger primært på den enkelte innvandrer. Man bør være villig til å bli en del av det norske samfunnet når man velger å flytte til Norge. Det burde være en forutsetning for å kunne bo her. Når vi derfor er vitne til et voksende utenforskap hvor mennesker snur ryggen til det norske, likefremt også viser forakt for vår frihetselskende kultur. Da har man ingen fremtid i dette landet og det burde være bedre for alle parter om disse reiser tilbake til det land og den kultur man kom fra. Assimileringsvegrerne skal få slippe å bo her. De kan få tilskudd til å reise hjem og de vil naturligvis ikke få mulighet til å flytte tilbake.

All religionsutøvelse må skje innenfor de lover og rammer som staten og vårt nordiske verdigrunnlag setter. Islam hører derfor ikke hjemme i Norge. Det er spesielt tydelig blant den muslimske befolkningsgruppen at kulturkollisjonen og assimileringsvegringen er størst. Dette i tillegg til både tyrkisk og saudi- arabisk imperialisme, som utgjør en direkte trussel mot vestlige land. Da det er snakk om en ganske stor gruppe mennesker så ser vi helst at de reiser frivillig. En massedeportasjon ved tvang krever store ressurser og kan fort utvikle seg stygt.

Vi skal gjøre det så vanskelig som mulig å praktisere Islam, og jeg regner med at det i seg selv vil bli et insentiv for å flytte ut av landet. Forslag til umiddelbare tiltak kan være som følger:

Likhet for loven. Sharia skal ikke ha noen som helst gyldighet i Norge. Flerkoneri, kvinnelig og mannlig kjønnslemlestelse skal være forbudt. Det vil håndheves og repatriering blir konsekvensen.

Det vil ikke bli mulighet for å kunne praktisere sin religion fritt. Det vil ikke bli et direkte forbud mot Islam. Hva man gjør i det private er en ting, men det vil for eksempel ikke bli lagt til rette for ramadan, hverken i arbeidslivet eller ellers. Vi skal ikke ha svimle bussjåfører med lavt blodsukker som utgjør en fare på norske veger.

Moskeer og koranskoler blir lagt ned. Moskeer og koranskoler er arnested for ekstremisme og ideologiske vepsebol som myndighetene over hele den vestlige verden kvier seg mot å konfrontere.

I tillegg til disse tiltakene vil vi også gi gode økonomiske insentiver for å stimulere til at folk selv velger å flytte ut. Dette for å lette etableringen i sine opprinnelige hjemland. Vi gir disse menneskene muligheten til å etablere en virksomhet som igjen vil gjøre de i stand til å brødfø seg og sine familier. Dette er unektelig vinn- vinn for alle.

Problemet begrenser seg ikke bare til Islam

Mange innvandrere vil ha muligheter for å bli i Norge, også mennesker av andre etnisiteter. Men vi ser det ikke som ønskelig at den opprinnelige norske befolkningen skal bli fullstendig erstattet.

Det dreier seg om et ønske om å ta vare på vår egen kultur, slekt og folk. Ikke om rasehat. For hva vil skje med den norske folkesjel om vår etniske egenart vannes ut? Hva skal vi gjøre med raseprofilering, eller påstander om det? Et problem som var ikke- eksisterende da Norge var etnisk homogent. Vi ønsker ikke en situasjon hvor norske myndigheter ikke tør å ta tak i kriminalitet fordi de er redd for å få rasismebeskyldninger kastet etter seg.

Vi ønsker en etnisk homogen og dermed en stabil nasjon. Egentlig er problemene med kriminalitet, terror og parallelle samfunnsstrukturer sekundært. De problemene kan kanskje løses med mer politi og tøffere rettsvesen, men vi ønsker ingen politistat. Vi ønsker at tillit og gjensidig respekt og kjærlighet skal være fundamentet for vårt land og vår kultur.

Selv om ingen av disse problemene var knyttet opp til innvandring, noe de unektelig er, så er det fortsatt problematisk at den norske folkestammen byttes ut.

Har ikke vårt folk eksistensberettigelse?

ektenyheter