Hjem Kulturkrig Kognitiv dissonans hos multikulturalister og patrioter

Kognitiv dissonans hos multikulturalister og patrioter

264
Foto: thevsacademy.files.wordpress.com

Kognitiv dissonans blir beskrevet som et behov folk har for at deres verdier skal være konsistent med deres adferd. Om dette ikke er tilfellet vil personen forsøke å rasjonalisere det bort eller endre atferd eller verdier. I et klassisk eksperiment som ble utført i 1959 viste Leon Festinger hva som skjer når tankene og verdiene våre ikke stemmer overens med det vi sier og gjør.

Eksempler på kognitiv dissonans hos multikulturalister

Multikulturalister sier ofte man ikke skal assosiere etnisk eller religiøse grupper med negative egenskaper. Man skal for eksempel ikke assosiere muslimer med æresdrap og terrorisme, eller afrikanere med overfallsvoldtekt fordi dette er dehumaniserende. Om koblingen mellom de to er sann eller ikke spiller ingen rolle.

Uansett hvor mye statistisk fakta de leser, som da Aftenposten rapporterte at utenlandsfødte i Sverige utgjør 58% av alle som ble dømt for voldtekt og 80% av overfallsvoldtekter eller forsøk på dette, vil de ikke anerkjenne at enkelte innvandrergrupper er overrepresentert.

Det samme gjelder den demografiske utviklingen, når de blir presentert med fakta om at nordmenn er i ferd med å bli minoritet i eget land nekter de først for at det stemmer før de så hopper til argumentet at det ikke gjør noe. At det beviselig skjer et befolkningsutbytte, f.eks i Oslo er fire av 10 elever ved byens barneskoler minoritetsspråklige elever, fornekter de bare.

Det er lett å le av våre motstandere, men fenomenet gjør seg også gjeldende hos patrioter.

Kognitiv dissonans hos patrioter

Mange patrioter ser alvorlighetsgraden av den demografiske utviklingen i Europa, samtidig som mange kunne fått flere barn, gjort mer for å være en motvekt. Patrioter rasjonalisere da med at det er for sent, at det ikke nytter å gjøre noe.

Det samme gjelder politikk. Vi ser nå en tydelig patriotisk vind over Europa. Flere ungdommer blir med i Generasjon Identitet (GI) og stadig flere stemmeberettigede velger å aktivt delta i patriotiske partier som Alternativ for Tyskland (AfD) i Tyskland, Front Nasjonal i Frankrike og Lega Nord i Italia. Dette har, eller er i ferd med å totalt endre det politiske landskapet i disse landene. Hvilke unnskyldninger bruker da patrioter i Norge for å ikke engasjere seg i en pressgruppe eller et politisk parti?

I stedet for å skrive en langt tirade på Facebook, hvorfor skriver ikke flere gjesteinnlegg på Resett eller Document?

Videre har de fleste nordmenn som leser Resett eller støtter GI har råd til å donere 100-500 kr pr måned, til patrioter som Resett og GI, hvorfor gjør ikke flere det? At engasjement nytter og påvirker er den patriotiske GoFundMe-kampanjen for å bygge muren i USA et godt og ferskt eksempel på. I løpet av kun 3 dager donerte patrioter 10 millioner dollar til muren, med et mål om å samle inn 1 milliard dollar. Selv om innsamlingsaksjonen ikke skulle nå målet, er dette likevel den største, raskest voksende og mest suksessfulle virale innsamlingsaksjonen i moderne tid. Den viser potensialet som ligger i folkemakt.

Kanskje det å få flere barn er en litt for høy forpliktelse, men det å melde seg inn i politisk parti og stemme på den mest nasjonalkonservative kandidaten, bidra til å skifte det metapolitiske landskapet ved å skrive regelmessige leserinnlegg under eget navn eller pseudonym, eller å aktivere en månedlig donasjon er ikke så mye å “betale” for litt sjelero.

ektenyheter