Hjem Politikk Dobbeltmoral MSM-journalisters manglende moral

MSM-journalisters manglende moral

335

Hvem står bak lave straffer for barneovergripere? Åpenbart venstresiden, ikke lov-og-rett høyre.

Venstrevridde kriminologer (i praksis SAMTLIGE?) er de verste av de verste – «slipp fangene fri, de har også lidd» etc. Blodrøde journalister kommer kanskje på en sterk annenplass, der tonen er at strenge straffer ikke virker.

Mange seksuelle overgrep mot barn under 10 år ‘straffes’ kun med måneder i fengsel

MEN – når det gjelder straffer for trusler mot journalister får pipa brått enn annen lyd! DA skal straffene være strengere for å virke avskrekkende, for journalistene tror åpenbart innerst inne AT det virker, de må bare lyve om det utad pga. politisk korrekthet og så ta sjansen på å ikke bli avslørt.

Høyesterett innrømmer at det tenkes slik:

Høyesterett innrømmer at journalister er mer beskyttet enn andre

Så vi skal beskytte våre blodrøde journalister mot trusler og vold med strenge straffer, men overgripere mot barn skal verken avskrekkes eller straffes særlig hardt??

Denne spesifikke tankefeilen kan komme fra mange ulike typer forvirring – som all “tenkning” fra venstresiden. Det kan f.eks. spesifikt komme fra Habermas/ Frankfurterskole -idéen om dekonstruksjon av den naturlige, menneskelige moral, samt å bevege seg over til diskursetikken som hviler på konsensus- /flertalls- /mobbens- styre og ikke på medfølelse med et overgreps-offer eller rettigheter for individet. All etikk skal komme fra diskursen/ diskusjonen i samfunnet der alle (ihvertfall media og establishment/ eliten som har ressurser) skal få komme til orde og bestemme etikken, på tvers av individet. Hva er best for fellesskapet, ikke hva er best for individet.

Vi ser av eksemplene i sammenlikningen, at diskurseliten (journalistene) kommer svært godt ut av det objektivt sett, der de beskyttes godt gjennom lovverket, men der de svakeste individene i landet og verden – barn – blir mer eller mindre fritt vilt for overgripere. Slik får journalistene beskyttelse OG kan levere doble standarder, som er venstresidens varemerke. Hvorfor venstresiden må operere med doble standarder kommer jeg tilbake til.

Majoriteten – om ikke alt – av ondskap vi så ofte har sett i Vesten den senere tid, kommer fra venstresidens forvirring og ideologi, men er typisk projisert over på høyresiden som «rasisme», «fascisme», «nazisme» etc. Det er for vondt å bli stilt ansikt til ansikt med konsekvenser av egne handlinger, så de leter og finner ansvaret utenfor seg selv.

Jeg antar at den følelsesmessige avhengigheten mange får når de lar seg fange av politiske doktriner som islam eller venstretenkning, gjør dem så virkelighetsfjerne at de aktivt klarer å slutte å forholde seg til årsak og virkning. De åndelige vill-lederne i sekten lærer opp medlemmene i ideologiske årsak-virkningsforhold og endrer på denne måten hele den indre logikken hos individet – som gladelig ser seg selv som helten i narrativet og finner fienden utenfor. Etter at de har investert mye av livet i anti-tenkningen koster det for mye å stille spørsmål ved eget ståsted – de er ikke lenger villig til å forfølge sannheten, om de noensinne har hatt interesse for slikt. Bare få bryter ut. Det koster ikke bare personlig, for brått mister du alle vennene og må finne ny jobb. Få tåler slikt – det er lettere å leve som hykler.

Alle virkelighetsfjerne ideologier gjør sitt beste for å holde seg lengst mulig vekk fra empirien og virkeligheten, og trofast verne om sitt grunnlagsmateriale. Man holder seg til grunntekstene. Venstresiden har sin Marx og alle de forvirrede som kom etter ham. Muslimene har sin Allah, Muhammed, Koranen, Sira og Hadith, de rettslærde – en samling forvirring det er vanskelig å komme seg unna og samtidig kalle seg muslim.

Som en kontrast kan jeg nevne at Ayn Rand avviser alt annet enn den objektivt oppdagbare virkeligheten og individet som måleenheten for standarden for rettigheter. Det er vanskelig å gå seg vill når du holder på medfølelse og rettigheter for individet.

De fleste andre filosofer enn Rand opp gjennom historien, kobler filosofien sin opp mot kollektivet og kollektivets rettigheter mot individet, og blir derfor tvunget til å fravike virkeligheten fordi intet kollektiv har noensinne eksistert. Det eneste som eksisterer er individet og de forbindelser – eller avvisninger av forbindelse – individet fortløpende velger og forandrer på.

Låser man seg til en (kollektivistisk) ideologi, så må man samtidig ta avstand fra store deler av virkeligheten FORDI ideologien empirisk/ når vi tester ut dens konsekvenser – krasjer med virkeligheten. Eksempler: Sosialisme, multikultur, politisk korrekthet. Ideologier lover, men de kan aldri levere, for de forholder seg ikke til den kausale virkeligheten vi alle lever i – og det er det fremste kjennetegnet på en ideologi. Ideologi er statisk, dogmatisk, leverer en påstand man ikke får lov å diskutere. Rasjonell tenkning er fleksibel – den forholder seg simpelthen til det som dukker opp.

Et kort eksempel på kollektivistens forakt for individet, fra nicket “Dovenpeis” på Resett:

Som den kollektivlisten jeg er, mener jeg det er galt å voldta kvinner fordi det ikke er i flertallets interesse å gjøre det, fordi det skaper mer lidelse enn nytte. Og i hvert fall i forhold til kvinneflertallets interesser.

Jeg poengterer at han ved utelukkende å snakke om kollektivets interesser demonstrerer null medfølelse for et voldtatt individ samt idéen om null rettigheter for individet på tvers av kollektivets interesser. Han motsier meg aldri på dette. Denne fyren representerer for meg det ultimate innen Habermas diskursetikk eller Marx dialektikk:

Hvis VI (husk: i praksis de ressurssterke) diskuterer oss frem til at kvinner skal beskattes seksuelt (voldtekt=sex uten samtykke, men det er ikke voldtekt hvis kollektivet har bestemt for deg), så er det rett og riktig, hvis VI diskuterer oss frem til at kvinner ikke skal beskattes seksuelt så er DET riktig.

Slik er tenkningen.
Det er altså kollektivet som ifølge venstretenkning skal avgjøre etikken, ikke individets rettigheter – som ofte samsvarer med medfølelsen de fleste kan forestille seg de vil ha med et individ utsatt for et overgrep.

Etikk utifra kollektivet settes simpelthen gjennom en avstemning blant alle de forvirrede medlemmene av et gitt område. Se for deg en avstemning rundt kvinnerettigheter et mørkt sted i Kurdistan. Fundamentet for etikken er det samme: Diskursetikk/dialektikk, det motsatte av objektivt oppdagbare rettigheter for individet. Men også null medfølelse for et offer for et overgrep. For hvorfor ha medfølelse med et lidende individ, dersom etikken din avviser at seksuell beskatning er et overgrep? Istedet bortdefinerer man overgrepet som kollektivets valg.

Link til Dovenpeis og etikken hans (scroll et stykke ned):

Dansk sosialdemokrat oppfordrer svensker til å stemme på Sverigedemokraterna

 

En enkel måte å avsløre venstre-”tenkning” er ved å lete etter prinsipper i tenkningen – altså at en tanke binder en annen. Man må mene det samme om de samme ting. F.eks. må journalister enten mene at strenge straffer virker avskrekkende eller at de ikke virker avskrekkende (prinsipp til stede). Ikke at de virker avskrekkende når de beskytter journalister, men ellers ikke (prinsippet er fraværende).

Journalister i MSM er korrupte i sin sjel, leverandørene av «Fake News» og setter stadig nye standarder for hykling og multiple standarder. Særrettigheter for seg selv, som de ikke engang unner barn som risikerer grove seksuelle overgrep. Begynner det å demre hvor lite menneskelig moral en standard MSM-journalist egentlig har?

Narsissisme er dypest sett evnen eller programmet som kjører i følelseslivet ditt – som tillater deg å tegne deg selv inn som helten i historien, selv om du er monsteret. Rasjonelle kan vanskelig fatte hvordan det er mulig å synke til slike dybder. De fortsetter å håpe på en rasjonell løsning i samarbeid med de irrasjonelle. Fordi ingen slik løsning kan finnes, bare evt et kompromiss, vil kampen mellom høyre og venstre – rasjonalitet og ideologi – fortsette og stadig finne nye kamparenaer.

Fornuft og etikk må ekstraheres fra virkeligheten, ikke fra demokrati eller flertallet/ mobben/ makten.

Under kollektivistisk tenkning (deskriptivt – slik det er nå) herskes det gjennom makt=rett. Man har rett fordi man har flest pistoler (spesielt hvis man har fått gjennomført den vanlige «gun control» under dekke av «..for vår sikkerhet!«, «..hvis bare 1 kan reddes!» og andre tilsynelatende gode intensjoner. Den sterkestes rett. Praktisert av både Mao, Stalin og Hitler.

Rett nok snakker kollektivister samtidig mye om å ha respekt for individet, men vi ser jo i dag hva venstresiden i praksis mener om ytringsfrihet – en rettighet forbeholdt de med de «rette» meningene. Diskusjoner om etikk hos kollektivister vil alltid strande når man går til avstemning – da taler makten og etikken tier. Etikkdiskusjonen kan påvirke, men binder ikke.

Men for individet er etikk blodig alvor – individet som lever under kollektivismen må bære konsekvensene av de valg «makten» tar. Den svenske treåringen blir voldtatt fordi makten prioriterer å importere et nytt folk selv om de vet det følger med stadig flere mordere og voldtektsforbrytere. Fremfor å prioritere ressurser mot overgrep og slett ikke hindre dem adgang til landet i utgangspunktet!

Under individualistisk tenkning (normativt – slik det burde være) er alle rasjonelle forpliktet til å jobbe for at etikken/ retten skal komme fra virkeligheten, fra empirien, fra forsvaret for individet.

Individet – den minste minoriteten av alle!

 

ektenyheter