Hjem Lengre & Tyngre Hvordan sosialister/korporativister holder de fattige i fattigdom

Hvordan sosialister/korporativister holder de fattige i fattigdom

420
By John.a.deming [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0)], from Wikimedia Commons

Martin Armstrong forklarer i dagens kronikk hvordan og hvorfor det han kaller sosialister – holder muligheter unna folk. I dag handler det om pensjon og et økonomisk sikkerhetsnett – noe som betyr svært mye for feks arbeidsledige og de som har kommet i pensjonsalder.

Jeg skiller mellom sosialismen, korporativismen og kapitalismen, der sosialismen ønsker at staten skal eie alle produksjonsmidlene, altså absolutt alt man kan tjene penger på. Korporativismen er ideen om at staten kontrollerer alle produksjonsmidlene gjennom beskatning og regulering. Kapitalismen er ideen om at individer og selskaper selv eier og har full kontroll på alle elementer av det de eier, dette forutsetter privat eiendomsrett. Sovjet var eksempel på sosialistisk økonomi, nazi-Tyskland eller Norge eksempel på korporativisme. Kapitalisme eksisterer ikke på statsnivå i verden i dag.

Mange nordmenn vet ikke at vårt økonomiske sikkerhetsnett før oljeformuen og delvis etter essensielt sett er satt opp som et pyramidespill. Det som er ulovlig for privatpersoner er selvsagt lovlig for staten. Et fondsbasert fond(kapitalisme) samler opp det du betaler inn og investerer det og så får du forhåpentligvis endel ut når du blir gammel eller trenger det på annen måte. Et pyramidebasert fond (korporativisme) baserer seg utelukkende på økonomisk og befolkningsmessig vekst, slik at de unge eller produktive fortløpende betaler for de trengende eller gamle. Det sier seg selv at dersom vekst stopper opp en periode, så får de trengende svært lite.

Armstrong forsøkte på nittitallet å privatisere det sosiale sikkerhetsnettet. Han ønsket et system der forvaltere avhengig av suksessrate fikk kontrollere deler av fondet hver for seg, slik at konkurranse ville få frem de beste forvalterne. Demokratene – dagens marxister/korporativister i USA – ville ha kontroll på fondet og peke ut forvalterne, slik vi har i Norge idag. De mente det var for risikabelt at private kontrollerte fondets plasseringer. Demokratene vant desverre frem, kontroll vinner av en eller annen grunn alltid folks hjerter. Fondet ble på statlige hender.

Når så dagen kom og den amerikanske, korporativistiske staten lenge nok hadde praktisert en ødeleggende økonomisk politikk, spesielt under Jesus Obama som doblet statsgjelda på åtte år, så ville «ingen» lenger låne penger til staten, dvs ingen kjøpte statsobligasjoner. Kanskje fordi de satte renten/avkastningen ned mot null? Hvem vet.

Uansett er det et problem for en som elsker å velte seg i sus og dus når ingen lenger vil låne ham penger, fordi han er konsekvent sinnssyk i sine økonomiske valg og aldri betaler tilbake avdrag. Så den amerikanske staten så seg nødt til å investere 100% av fondet i seg selv – i sine egne løpende utgifter – og betale smuler i rente.

Alle fond er angivelig gjennomsnittlig avhengig av 8% avkastning, så 1-2% tapper fondet på sikt. Utbetalingene kan ikke stoppe opp selv om fondsforvalterne, i dette tilfellet staten på grovest mulig uansvarlige måte misligholder sin plikt til å søke 8% avkastning eller høyere. Konsekvensen er åpenbar – fondet ender i uopprettelig krise. Det var altså for risikabelt for korporativistene som avgjorde dette å la uavhengige bestemme plassering, det var altså langt mer ansvarlig å la politikere med sjekkhefter og kredittkort i begge hender forvalte det. Konsekvensen ser vi nå – fondene er i krise fordi de er i hendene på korporativister.

Hele verden er på vei ned en kraftig økonomisk nedtur pga sosialismen og korporativismen. Det er viktig å forstå sentrale elementer av økonomi, slik at man gjenkjenner løgnene som sosialister og korporativister vil spy ut når nedturen blir et faktum for alle.

Kapitalismen, som ikke har eksistert i verden siden ca 1910, dvs det økonomiske systemet der staten overhodet ikke er blandet inn i økonomi og reguleringer rundt økonomi, vil bli syndebukken for både sosialister og korporativister. Begge tror jo på statlig kontroll, uansett hvor mange ganger dette feiler grovt og vil skylde på kapitalismen for manglende kontroll. Alt er selvsagt alle andres feil. De vil nok ta ansvar for at de lot den uhemmede kapitalismen styre – du vet, den som vi ikke har sett snurten av siden 1910.

Sosialister misliker de rike og kapitalister, fordi de faktisk evner å tjene penger, slik sosialister ikke evner. De rike og kapitalister skaper produktive arbeidsplasser, sosialistene og korporativistene kan sysselsette, altså betale folk for ikke å gjøre noe produktivt – velkjent under kommunismen.

Korporativister som styrer Norge har ihvertfall innsett at rike og kapitalister har sin fordel, fordi de presterer å skape verdier som korporativistene kan plyndre “til beste for folket”.

Nordmenn skjønner at sosialismen, som i en nylig meningsmåling nådde 5% oppslutning under kommunistene i Rødt, ikke nødvendigvis er det beste valget, derfor har vi korporativisme. Kapitalismen som metode er så effektiv at den klarer å overleve under et korporativistisk system.

Korporativister og sosialister hevder å ville ha likelønn, men jobber for det motsatte, der de investerer sikkerhetsnettet i et garantert tapsprosjekt, mens mer frie penger investeres fornuftig i det private markedet. Ulikheten øker PGA korporativistene. Det er ingen hemmelighet at private klarer å skape velferd, mens korporativister og sosialister bare klarer å rane velferd fra andre og omplassere det. Det er antagelig vondt å være bundet av en ideologi som systematisk ødelegger verdier pga gode intensjoner, men de ser ikke ut til å gi slipp på ideologien sin likevel.

Det er lite sannsynlig at vi vil se sosialismen blomstre på ny, fordi den har feilet 100% av gangene den har forsøkt seg. Senest i Venezuela må barn spise rotter for å overleve etter en sosialistisk revolusjon. Spør en sosialist om det er sosialisme i Venezuela, han vil svare at det er ikke sosialisme, men han vil ikke innrømme at det startet som en sosialistisk revolusjon også denne gangen. Det feiler hver gang, dette innser de fleste, derfor dør sosialismen snart helt ut. Hurra!!!

Korporativismen vil vi nok ikke bli kvitt, men kan vi begrense den mest mulig, så begrenser vi ødeleggelsene av verdiene våre mest mulig. Mer korporativisme, altså mer kontroll er veien mot sosialisme. Mindre korporativisme, altså mindre kontroll er veien mot kapitalisme. Hvilken vei ønsker du vi skal gå? Det er verdiene til deg og dine barn som står på spill.

Vil du ha 8 sysselsatte, regulerte arbeidere som står ute i gata og sikrer området mens noen bygger huset ditt + en haug med reguleringer som bestemmer hvordan huset ditt skal se ut inni, så huset ditt koster 5 millioner under omfattende korporativisme eller vil du ha minst mulig regulerte kapitalister som kan bygge det identisk samme huset for 2,5 millioner eller mindre?

Forskjeller øker jo mer ting koster, og ting koster ofte mer utelukkende pga fullstendig unødvendige reguleringer. Det er marginalinntekten etter faste utgifter som gir oss handlingsrom i privatøkonomien vår. De som lever fra hånd til munn, altså bruker all inntekten sin på faste utgifter, er de som aldri får kjøpt seg det gjennomregulerte huset, likevel stemmer de ofte på de mest ivrige regulererne, fordi de tror på sosilalisters løgner. Kanskje holder det med skilting fremfor 8 sysselsatte på en arbeidsplass. Liker du eller liker du ikke kontroll på alt og alle? Du velger og du høster.

How the Socialists Keep the Poor – Poor

ektenyheter