Hjem Intervju Merete Hodne skriver på EN: Mottagelsen av selvbiografien så langt

Merete Hodne skriver på EN: Mottagelsen av selvbiografien så langt

439
Flyer

 

Nå går det litt trill rundt i hodet mitt her. Å være forfatter byr også på visse utfordringer 😉

 

Har fått mange bestillinger her på Facebook. Folk har kommet inn i salongen og kjøpt bøker, både kunder og mennesker jeg aldri har sett før. Hyggelig det 🙂

 

Jeg har ringt rundt til bokhandlere i distriktet og de fleste har vært både positive og behjelpelige.

 

Den kristne bokhandelen på Bryne var selvsagt negativ, noe jeg gjorde regning med. Det som overrasker meg litt er MÅTEN. De kristne skal liksom være så snille og gode, men svaret til meg var kort og kontant : » Nei DEN boken vil jeg IKKE ha. » Nei vel greit det sa jeg og gadd ikke spørre om hvorfor 😉

 

Jeg har en del flyere jeg har skrevet ut som jeg tenkte å levere til litt lokale bokhandlere her i Rogaland. Har også sendt noen mailer.

 

Jeg aner ikke hvor mange bøker det eventuelt er blitt solgt på nettet, men ønsker du en signert får du det direkte fra meg.

 

Håper dere liker boken, jeg har faktisk allerede fått noen tilbakemeldinger på den, som jeg har vært veldig takknemlig for.

 

En leser som kjenner meg godt sa den var litt crazy, men det er du jo, så det var bare rett og rimelig at boken skulle være litt crazy var svaret 😂

 

 

Vipps 41516033 eller Kontonummer 33351044107
så får du signert bok direkte fra meg.
HUSK ADRESSE !
Pris 299,

 

Innsendt av Merete Hodne, tidligere publisert på egen Facebook-vegg.
Se også http://meretehodne.blogg.no/

Boken kan kjøpes gjennom alle bokhandlere, nettbokhandlere, eller gjennom kolofonshop.no – Det koster å gå mot strømmen
ISBN 9788230017838

 

Utdrag fra boken

Jeg ble født en augustdag i 1969. Mine foreldre var relativt unge, bare 20 år gamle. Min far var i militæret da jeg var baby. Et veldig kort opphold, for han spilte nemlig gal, for å slippe å være der. Han nektet å spise, mens kompiser smuglet sjokolade til han, så han kunne spise i smug når de andre sov om nettene. Han ble raskt dimittert og fikk reise hjem til den lille familien bestående av mor og meg med stempel uegnet i militæret. Staheten hans hadde båret frukter hvert fall når det kom til sitt eget ønske, å få komme hjem å arbeide og være sammen med familien. Jeg vokste opp på gård, og fikk etter hvert en søster da jeg var fire år. Min far kjørte kraftfor i store trailere og min mor var tannlegeassistent, i tillegg til å drive den vesle gården.

Jeg var et veldig ensomt og urolig barn. Jeg hadde liten selvtillit, og ble mobbet på skolen. Jeg gråt raskt om noen kalte meg med stygge ord, «Hodneku» var kallenavnet mitt, og kan nok virke temmelig uskyldig i utgangspunktet, men for meg var dette det verste kallenavnet et menneske kunne ha. Jeg ble presset av skolevegen da jeg skulle sykle, av tre–fire gutter i klassen. Jeg ble også plaget på skolen. Jeg ble sparket i halebeinet, og jeg hadde problemer med å sitte i flere år på en stol uten smerte. Jeg ble stukket med blyantspiss så jeg hadde merker i føttene i årevis etter blekket på blyanten.

Det nyttet ikke å klage på mobbingen hjemme, for der var bare beskjeden at jeg måtte ta igjen. På den tiden var det ikke så mye fokus på mobbing i skolen og ble du mobbet var det en skam. Jeg satt ofte i en stol gjennom helgen, krøket sammen i fosterstilling, og bare gruet meg til å gå på skolen på Mandagen. Det var også mye krangling og en del alkoholmisbruk i hjemmet, så jeg var på en måte utrygg samme hvor jeg oppholdt meg, enten det var hjemme eller på skolen. Jeg var aldri sikker når jeg kom hjem etter en skoledag hvordan det stod til hjemme, og det var en ekstra belastning, utenom å bli plaget på skole og skoleveg. Etter hvert som jeg kom opp i fjerde klasse, ble jeg mer godtatt av de andre i klassen.

***

ektenyheter