Hjem Intervju Merete Hodne skriver på EN: Hijab like diskriminerende mot MENN – Nye...

Merete Hodne skriver på EN: Hijab like diskriminerende mot MENN – Nye politikere takk – Nok MeToo nå!

402
Flyer

Innsendt av Merete Hodne, tidligere publisert på egen Facebook-vegg. Se også http://meretehodne.blogg.no/ Hodne anbefaler forøvrig Faktasiden.no

Det snakkes om at hijab er diskriminerende mot kvinner. Jeg synes hijab er like diskriminerende mot menn.

 

Enkelte kvinner bruker hijab for de tror menn ikke kan styre sine seksuelle drifter om de ser håret deres, og dermed vil overfalle dem og kanskje voldta dem! Hva slags diskriminerende mannssyn er dette ?!

 

Den virkelige sannheten med det totalitære og ideologiske symbolet hijab er å samle muhammedanere i hele verden til et rike. Dem mot oss uten landegrenser. De sikter mot en verdensomfattende » islamsk stat.»

 

Hijab i nåværende form ble dannet etter revolusjonen i 1979 og har samme form samme hvilket land du opprinnelig kommer fra. Sharialover går over landets egne lover for alle muhammedanere.

 

Kom på en ting…. Hva med å kvitte oss med de aller fleste politiske ledere vi har nå? Bort med de fleste og inn med nye.

 

Den gjengen som sitter i storting og regjering er ikke makten de har fått verdig, er min mening. De er altfor opptatte av det som skjer mellom bena, ikke det som burde fått fokus, nemlig det som burde skje i topplokket.

 

Så lenge en liksom skal lede landet der oppe i den såkalte eliten, burde det være høyere forventninger enn barnehagestadiet i IQ. Er våre ledere offer for mye I n n a v l kanskje ? Dette er ikke ment som humor, det er faktisk ramme alvor, om det høres aldri så sykt og satirisk ut.

 

Nok MeeToo nå. Det finnes alvorlige krenkelser i verden,fra totalitære ideologier for eksempel, som alltid skal forsvares uansett hva som blir følgene av den..Forstå den som kan:
https://www.rights.no/2018/04/mer-av-det-vi-ikke-vil-ha/

 

Vi minner om Merete’s gjesting av Tankekrim

..og naturligvis selvbiografien:

Vipps 41516033 eller Kontonummer 33351044107
så får du signert bok direkte fra meg.
HUSK ADRESSE !
Pris 299,

Boken kan kjøpes gjennom alle bokhandlere, nettbokhandlere, eller gjennom kolofonshop.no – DET KOSTER Å GÅ MOT STRØMMEN
ISBN 9788230017838

 

Utdrag fra boken

Jeg ble født en augustdag i 1969. Mine foreldre var relativt unge, bare 20 år gamle. Min far var i militæret da jeg var baby. Et veldig kort opphold, for han spilte nemlig gal, for å slippe å være der. Han nektet å spise, mens kompiser smuglet sjokolade til han, så han kunne spise i smug når de andre sov om nettene. Han ble raskt dimittert og fikk reise hjem til den lille familien bestående av mor og meg med stempel uegnet i militæret. Staheten hans hadde båret frukter hvert fall når det kom til sitt eget ønske, å få komme hjem å arbeide og være sammen med familien. Jeg vokste opp på gård, og fikk etter hvert en søster da jeg var fire år. Min far kjørte kraftfor i store trailere og min mor var tannlegeassistent, i tillegg til å drive den vesle gården.

Jeg var et veldig ensomt og urolig barn. Jeg hadde liten selvtillit, og ble mobbet på skolen. Jeg gråt raskt om noen kalte meg med stygge ord, «Hodneku» var kallenavnet mitt, og kan nok virke temmelig uskyldig i utgangspunktet, men for meg var dette det verste kallenavnet et menneske kunne ha. Jeg ble presset av skolevegen da jeg skulle sykle, av tre–fire gutter i klassen. Jeg ble også plaget på skolen. Jeg ble sparket i halebeinet, og jeg hadde problemer med å sitte i flere år på en stol uten smerte. Jeg ble stukket med blyantspiss så jeg hadde merker i føttene i årevis etter blekket på blyanten.

Det nyttet ikke å klage på mobbingen hjemme, for der var bare beskjeden at jeg måtte ta igjen. På den tiden var det ikke så mye fokus på mobbing i skolen og ble du mobbet var det en skam. Jeg satt ofte i en stol gjennom helgen, krøket sammen i fosterstilling, og bare gruet meg til å gå på skolen på Mandagen. Det var også mye krangling og en del alkoholmisbruk i hjemmet, så jeg var på en måte utrygg samme hvor jeg oppholdt meg, enten det var hjemme eller på skolen. Jeg var aldri sikker når jeg kom hjem etter en skoledag hvordan det stod til hjemme, og det var en ekstra belastning, utenom å bli plaget på skole og skoleveg. Etter hvert som jeg kom opp i fjerde klasse, ble jeg mer godtatt av de andre i klassen.

***

ektenyheter