Hjem Lengre & Tyngre Identitetsbevegelsen i Europa kontra USA

Identitetsbevegelsen i Europa kontra USA

635
Foto: Illustrasjonsbilde, en kvinne henger opp et klistermerke i Dublin.

Av Alessandra Bocchi, italiensk journalist.
Oversatt fra engelsk til norsk av Max Hermansen.

Identitetstankegangen i Vesten vokser. Den bevegelsen som er fremst i europeisk identitarisme, er Generasjon Identitet (GI); en ungdomsbasert paneuropeisk bevegelse som nå er aktiv i Tyskland, Østerrike, Frankrike, Italia og i Storbritannia – med en avlegger i Nord-Irland.

I USA er den fremste tilsvarende bevegelse, en løst organisert gruppe ledet av hvite nasjonalister, som kaller seg Alt-Right (AR); Alternativ-Høyre.

Europeiske identitets-tilhengere laget overskrifter da de leide et skip for å stoppe NGOer (Non-Governmental Organizations) som transporterte migranter reddet i Middelhavet til Europa. Store aktører innen massemedia slik som Vice, The New York Times og Vox dekket aksjonen, hvor de definerte Generasjon Identitet som «Europas Alternative-Høyre».

Mange sentrale personer blant USAs hvite nasjonalister – inkludert Richard Spencer – har vist sin støtte til den europeiske bevegelsen GI. Flagget som ble brukt av spartanerne i det gamle Hellas, som nå er hovedsymbolet for GI i Europa, ble sett på Charlottesville-samlingen, og ble vedtatt brukt også av talsmenn for de hvite i USA. (Charlottesville-samlingen var i august i år og var en protest av hvite mot at en statue i en offentlig park i Charlottesville skulle bli fjernet.)

Til tross for at GIs nettsted fastslår at de ikke vil være en plattform for verken fascister eller nasjonalsosialister og ikke vil blande seg inn i konflikter utenfor Europa; deler disse bevegelsene – GI og AR – viktige saker, slik som kampen mot politisk korrekthet, stoppe masseinnvandringen, og forsvarer europeisk identitet. Det er da ikke overraskende at mediene har smeltet sammen begge de to typene av identitarianisme. Dette gjelder ikke minst når Alt-Right-grupper som Identitet Evropa bruker nesten identiske definisjoner på seg selv som GI i Europa. Dermed har en oversett forskjellene i identitarianisme mellom USA og Europa.

Foto: Skjermdump fra Infowars. Spartanernes symbol fra Generasjon Identitet i Europa, sett på Charlottesville Unite the Right-samling i USA.

Hvit nasjonalisme

«Vi er ikke hvite nasjonalister,» sa lederen av Generasjon Identitet i Italia, Lorenzo Fiato. Her finner vi det første skikkelige bruddet mellom de to bevegelsene GI og Alt-Right. Vel er det slik at GI motsetter seg anti-hvit rasisme. Men GI avviser også den hvite nasjonalisme. Begrepet hvit identitet gir ikke mye appell i Europa, og det spesielt ikke i det kontinentale Europa.

Den historiske demografiske utviklingen er den ene grunnen til denne forskjellen. Den hvite rases identitet ble tydeliggjort i Amerika på grunn av slavehandelen med Afrika. Det at hvite og svarte hadde drastisk forskjellige roller i samfunnet, skapte en sterk følelse av raseidentitet. Den har vedvart gjennom abolisjonistperioden med avskaffelse av slaveriet, og den sivile borgerrettighetsperioden, helt til vår tid.

Konsept som «hvitt privilegium» og «hvit overlegenhet» er i USA allestedsnærværende i akademia, media og populærkultur. Disse konseptene er derimot nesten helt fraværende fra europeisk offentlig diskusjon. Til tross for den moderne europeiske kolonialismen i Afrika, ble slaver aldri importert i noe større antall til Europa. Dermed ble kontrasten mellom den hvite og den svarte rase ikke så tydelig. Dog ble forskjellen svært tydelig mellom europeerne som bosatte seg i Afrika, og de som bodde i Europa og nesten aldri så et svart ansikt.

Europa har historisk sett vært et mer homogent kontinent, noe som har gjort hvit raseidentitet til et unødvendig tema. Selv på toppen av europeisk og særlig tysk rasisme under Holocaust, ble rase som betydning for identitet, definert som arisk, i stedet for det å være hvit. Hovedårsaken til det var at mange ikke-ortodokse jøder utseendemessig var meget like med det vi nå forstår å være «hvit» (og det er av denne grunn pågående debatter om hvorvidt jødene klassifiserer til å være hvite).

Stort sett kan man si at det meste av Europa har bestått av de samme folkegruppene siden begynnelsen av vår sivilisasjon. Dermed har sammensetningen rasemessig sett vært homogen. Men når det gjelder den interne demografi, er Europa også langt mer etnisk heterogen. Så mens USA lenge hovedsakelig besto av anglosaksere, var det i Europa mennesker fra både middelhavsområdet, slavere, germanere og nordiske.

Hver etnisk gruppe har spilt en rolle i å forme europeisk identitet. Teorier om hvit raseidentitet kan virke ekskluderende, spesielt i Syd-Europa. Italienere, spanjoler og grekere er sammensatt av flere etnisiteter fra middelhavsområdet. Det er særlig de gamle sivilisasjonene til grekerne og romerne som gjør seg gjeldende.

Utseendemessig ser syd-europeerne ofte ut til å komme fra Midt-Østen eller Nord-Afrika. Under Det romerske riket var de en felles sivilisasjon, mens de keltiske og germanske stammene ble ansett som barbariske fiender.

Selv nazistene innrømmet at prestasjonene til syd-europeerne utgjorde et problem for deres konsept for en nord-germansk arisk rase.

Richard Spencer synes å ha bekreftet det vanskelige som ligger i å identifisere sin ideologi på grunnlag av hvit identitet. Han sier at sørlige, mørke øyne, mørkhårede og mørkhudede italienere er mer europeiske enn blonde og blåøyede mennesker fra Midt-Østen. Som et resultatet betyr hvithet for ham «en kultur» heller enn rasemessig estetikk.

USA har også vært i sentrum for multikulturalisme siden 1970-tallet, da aboriginene, latinerne og afroamerikanere begynte å bekrefte sin egen identitet. Europeiske amerikanere i USA ble en smeltedigel fra ulike etniske europeiske grupper, inkludert tyskerne, irene og italienerne. Begrepet multikulturalisme ble først nylig introdusert i Europa, ettersom Europa – i motsetning til USA – alltid har vært europeenes hjemland. Selv med sine egne kulturer, ble Europa aldri en smeltedigel. EU har forsøkt å slette nasjonale forskjeller, men har ikke lykkes.

De europeiske amerikanerne har i stor grad understreket betydningen av rase for å definere kultur. Mens Generasjon Identitet argumenterer for at etnisk identitet er avgjørende, ser GI det også som et mer dynamisk aspekt av ens identitet. For dem kan definisjon av identitet på rent rase-etisk grunnlag, vise mangel på intelektuell forståelse, da Europa er formet og definert av en mangfoldig etnisk historie.

Det jødiske spørsmålet

Hvite nasjonalister ser jødisk innflytelse som en uheldig kraft som forsøker å delegitimere europeiske tradisjonelle verdisystemer. Dette er grunnen til at Alt-Right-bevegelsen er blitt definert av mye av mediene som rene nynazister. Amerikanske hvite nasjonalister tror at jøder er enten sionister som fremmer eksistensen av den jødiske staten Israel, eller «kulturelle marxister» som fremmer «degenerasjon» og «umoral» i europeiske land.

Kulturell marxisme er blitt et tvetydig, men nå vanlig begrep innenfor både Alt-Right og Det nye høyre. Det refererer generelt til Frankfurt-skolen, som er en intellektuell bevegelse som etter den mislykkede kommunismen i det 20. århundre, forsøkte å frembringe Den marxistiske revolusjonen ved å rive ned kulturelle superstrukturer i kunst, akademia og media. Ikke alle i Det nye høyre som bruker begrepet kulturell marxisme tror på den jødiske konspirasjonen. Men for USAs hvite nasjonalister, er jødene arkitektene i den europeiske dekadensen, så vel som den etterfølgende demografiske erstatning.

«Jeg tror ikke på teorien om en jødisk konspirasjon; jeg synes den er veldig korttenkt,» sa Fiato. Han pekte på hvordan europeerne selv feirer sin egen erstatning. Selv noen av de mest innflytelsesrike «kulturelle marxistene» eller postmodernistiske tenkere, var europeiske; Antonio Gramsci, Michel Foucault og Albert Camus var alle ikke-jødiske.

Lorenzo mener at jødiske lobbyer i USA naturlig søker å beskytte Israels nasjonale interesser. Men dette betyr ikke at slike interesser er uforenlige med vestlige land. Faktisk mener Fiato at europeiske jøder er blant de primære målene for islamister i Europa. Mens Generasjon Identitet mener at jødisk identitet er forskjellig fra europeisk identitet, ser den problemet ut fra et mer nyansert perspektiv. Jødene og europeerne har i flere århundrer blandet seg, og mange europeere med jødisk forfedre føler ingen forbindelse med det jødiske aspektet av deres identitet.

For europeiske identitetsfolk representerer islamske lobbyer en av de største utenlandske truslene mot Europas overlevelse, da deres innflytelse i liberale medier, universiteter og tenketanker i deres øyne har forfremmet tilslutning til «islamiseringen» av Europa. «Judaismen er ikke som islam; Islam er en religion som av natur pålegger og sprer seg gjennom kolonisering og omvendelse; Islam har forårsaket problemer i alle land hvor den har satt sin fot, «sa Fiato.

Ironisk nok har selverklærte fascistiske grupper (en definisjon som mange Alt-Right-ledere har forkastet) som CasaPound i Italia, avvist rasistisk separatisme. De argumenterer for at Benito Mussolinis allianse med Adolf Hitler og den etterfølgende innføringen av raselovene, var blant Mussolinis største feil. De peker på hvordan italienske jøder bidro til å gjøre det mulig for det fascistiske partiet å komme til makten. Selv Mussolini’s elskerinne Margherita Sarfatti – en fremtredende kunstkritiker og journalist – var jødisk.

Videre hevder CasaPound at fascismen er ikke-rasistisk ved å peke på hvordan den fascistiske salmen, «Little Black Face», var inspirert av en ung abyssinsk jente funnet av italienske tropper i begynnelsen av den italienske invasjonen av Etiopia. Salmen forteller hvordan den svarte jenta ble tatt til Roma for å bli tilbudt et verdig liv.

Til tross for at fascismen var en totalitær ideologi, eksisterte ikke begrepet rasistisk separatisme som en tidlig del av det fascistiske Italia. Dette skyldtes i stor grad den mer varierte rassammensetningen i Italia sammenlignet med Tyskland. Italia er sammensatt av normannere, tyskere og mennesker fra rundt Middelhavet. Dette mens Tyskland i stor grad har vært definert av germanske stammer. Raselovene i det fascistiske Italia ble introdusert senere på oppfordring fra Hitler. Mussolini bestemte seg for å bøye seg for tysk press, gjennom Rasemanifestet i 1938, hvor etniske italienere (med deres variasjoner) ble skilt fra jøder og afrikanere.

Foto: Skjermdump fra https://medium.com/@alessabocchi
CasaPound bruker bilder av Mussolini i sitt hovedkvarter i Napoli.

Om kvinner

Både Generasjon Identitet og Alt-Right argumenterer med at tredjebølge-feminismen undergraver harmonien som har definert tradisjonelle kjønnsforhold, til 68-ernes seksuelle revolusjon. Kvinnelige europeiske identitetsfolk skapte sin egen plattform i Europa, der de fremmer kvinners aktivisme ved å forsvare europeisk identitet innenfor noen av de tradisjonelle spekterene av kvinners rolle i samfunnet. Men Generasjon Identitet er også langt mindre reaksjonær; den avviser den slags «middelaldersk»-tradisjonalisme som fremmes av mye av Alt-Right.

USAs hvite nasjonalister flytter ofte til den ekstreme siden av det reaksjonære spekteret som svar på den mer fremtredende rollen som dekonstruktivt-teori har hatt i amerikansk kultur. Dette gjelder spesielt gjennom populærkultur, som i stor grad har erstattet høykultur i USA. Til tross for at postmodernistisk tankegods hovedsakelig kommer fra kontinental-Europa, har populærkulturen eller kjendiskulten hatt en langt mindre viktig rolle i å erstatte europeisk høykultur.

Generasjon Identitet mener at kvinner kan og bør spille mer fremtredende roller i det offentlige liv. De understreker kvinners rolle i fremveksten av høyrepartier i Europa som Front National i Frankrike og Alternative für Deutschland i Tyskland. «Vi trenger en større kvinnelig tilstedeværelse i vår bevegelse,» sa Fiato. De tror at kvinner har ulike måter å uttrykke sin femininitet på, og de bør ikke sees på som om de kun har en rolle i samfunnet.

Foto: Skjermdump fra https://medium.com/@alessabocchi Kvinnelige medlemmer av GI i Europa lærer kampsport på en av GIs sommerleire.

Dette er i motsetning til at USAs hvite nasjonalister hevder at en kvinnes rolle nesten utelukkende ligger i hjemmet og som fødemaskiner. «Dette er et monolitisk syn på kvinner,» sa Lorenzo. «Det er tydelig at kvinners familierolle har blitt undergravd av konkurransen med menn i arbeidsstyrken, men dette betyr ikke at kvinner skal være begrenset til hjemmet.»

Amerikanske hvite identitetsfolk har også tatt sitt syn på kvinner til sosiale medier ved å skape «thought control» – hvor de overvåker oppførselen til kvinner som de ser som degenererte. Europeiske identitetsfolk tror at den seksuelle revolusjonen har skadet kvinners velvære, men de anklager likevel ikke kvinner som adopterer alternative livsstiler.

Dette bringer oss til den siste, og kanskje den viktigste forskjellen.

Tilnærmingsmåter

Alt-Rights ideologi ble popularisert fra internett med provoserende memes, anonyme plattformer som 4chan og Reddit, og profiler på sosiale medier. Den brukte en subkultur som en måte å bryte den dominerende enighet innenfor problemstillinger fra feminisme, rasisme og seksualitet. I motsetning til dette er Generasjon Identitet i stor grad en off-line bevegelse basert på trening, utdannelse og aktivering av europeisk ungdom for å få dem til å bekrefte identiteten deres.

«Alt som foregår på nettet er veldig nyttig, men mens online provokasjon er viktig, bør den ikke være et mål i seg selv; trolling fungerer ikke,» sa Fiato.

Ledere av disse bevegelsene rekrutterer og viser deres ideer på radikalt forskjellige måter. Alt-Right er basert i den virtuelle verden, med uavhengige YouTube-kanaler og kommenterende nettsteder. Generasjon Identitet er basert i den virkelige verden gjennom å henge opp bannere, organisere sommertreningsleirer og aktivt forsvare Europas grenser. Generasjon Identitet har også en tendens til å ha mer åpne konfrontasjoner med deres ideologiske motstandere; de blir intervjuet på nasjonalt fjernsyn og i andre fremtredende mediekanaler. Dette mens hvite nasjonalister stort sett opererer innenfor sin egen sfære, ettersom de i stor grad er avvist av, eller selv har avvist gamlemedia.

Europeiske identitetsfolk er en organisert, veldefinert gruppe, mens USAs identitetsfolk er desentraliserte og med så mange nyanser i deres ideologi at de ofte er vanskelige å definere på en enkelt måte. De forskjellige organisatoriske strukturene mellom disse to bevegelsene viser spesielt når de organiserer offentlige samlinger og markeringer. USAs Alt-Right bruker en rekke symboler fra memes som Kek og Pepe the frog, sørstatsflagg (selv om ikke alle dem som bruker Sørstatsflagg nødvendigvis er hvite nasjonalister; noen bruker det som et kulturelt symbol), til sterke fascist-forbundne symboler som det keltiske korset. Dette gjenspeiler bevegelsens mer forvirrede natur. I motsetning til dette bruker europeiske identitetsfolk det spartanske symbolet for å vise at de er en enhetlig bevegelse med et klart budskap.

Foto: Skjermdump fra https://medium.com/@alessabocchi Alternativ-Høyre i forhold til GIs markeringer.

“Samlet sett mener jeg vår våre bevegelser er mer som søskenbarn enn brødre,” konkluderer Fiato.

ektenyheter