Hjem Familie Sjokkfunn: Eldre fedre får mindre fertile barn

Sjokkfunn: Eldre fedre får mindre fertile barn

251
Foto: Ilustrasjonbilde

Snittalderen hos førstegangsforeldre i Norge og Vest-Europa øker stadig. Nå viser en ny omfattende internasjonal studie at dette kan få store konsekvenser for barnas fertilitet.

NRK reportere i dag om funnene i et studie innen evolusjonær tilpasningsdyktighet og skriver at:

«En omfattende studie basert på data fra 1,4 millioner mennesker gjennom 300 år viser at barn av eldre fedre har mindre evolusjonær tilpasningsdyktighet enn andre barn.

– Hovedsakelig betyr det at disse har de mindre mulighet for å få barn selv. Før i tiden hadde de også større muligheter for å dø i spebarnsalder, sier en av forskerne bak studien, Ruben C. Arslan, ved Georg August University i Göttingen, til NRK.

Forskerne har hentet fødselsattester fra Canada, Tyskland og Sverige mellom 1670 og 1850 og sammenlignet det med mennesker født i Sverige etter 1932.

[…]

Studien viser at barna av eldre fedre fra alle de fire gruppene hadde en tendens til å produsere færre avkom enn barn av yngre fedre. Dette gjelder også søsken med samme far.

Forskerne foreslår at en grunn til reduksjonen i barnas fruktbarhet kan være mutasjoner som oppstår i farens sperm ettersom han blir eldre. Dette kan igjen påvirke barnas evner til å selv få barn.

Siste spiker i kisten til Norge og Vest-Europa?

Ser man funnene i studie i sammenheng med andre faktorer tegner det seg et dyster bilde for Europas folk og kultur.

Befolkningsveksten i Norge er ifølge Aftenposten sterkt innvandringsdrevet. Etniske norske kvinner får i snitt færre enn to barn, og disse bidrar altså ikke til den voldsomme befolkningsveksten. I år 2100 viser SSBs høyalternativ 13,3 millioner innbyggere i landet. Etniske nordmenn vil utgjøre bare 4,3 millioner av disse.

De siste årene så har EØS-borgere utgjort den største innvandrergruppen, men disse vil likevel gi mindre effekt på befolkningsveksten enn gruppene fra ikke-vestlige land fordi barnekullene er mindre og fordi EØS-borgere i større grad forventes å flytte tilbake til sine hjemland. SSB forventer at innvandrere fra ikke-vestlige land vil utgjøre ca. 63 prosent av innvandrerbefolkningen i 2100.

Masseinnvandring, den høye fødselshyppigheten blant fremmede folkeslag kombinert med lave fødselsratene blant vertsbefolkningen i Norge og Vest-Europa var ille nok. Nå kan det alstå vise seg at selv om det skulle skje et kultureltskift hvor flere vestlige par ønsker barn kan svekkelsen i sædkvaliteten gjøre det tilnærmet umulig å snu situasjonen om det ikke skjer en dramatisk endring innen få år.

Et spor av optimisme?

Selv om situasjonen kan se beksvart ut finnes det likevel lys i enden av tunnelen. En annen plausibel forklaringsmodell på avtakende fertilitet med farens alder kan være arvelig intelligens. Det er en kjennsgjerning at i det moderne samfunnet faller fødselsraten i takt med økt intelligens. Dersom det er slik at intelligente menn har en tendens til å få barn senere i livet enn mindre intelligente menn kan dette være en del av forklaringen på forskningsresultatene. Det betyr i såfall at det er sosiale faktorer og ikke biologiske faktorer som bidrar til fallende fødselsrater.

Dersom det likevel skulle vise seg å være en epigenetisk effekt med avtakende fertilitet over flere slektsledd finnes det anti-aldringsteknologier som kan motvirke dette. Det skjer mye spennende på stamcelle-fronten, og såkalt CRISPR-teknologi som bruker virus til å bedrive genkirurgi, kan brukes til å både korrigere genmaterialet til eldre mennesker slik at de blir genetisk sett yngre, og kan også brukes til å korrigere mutasjoner og feil i fostre. Slike teknologiske nyvinninger vil i såfall kunne motvirke fallende fertilitet grunnet aldring.

Den enkleste løsningen kan dog være at både menn og kvinner bør begynne å få barn tidligere i livet.

 

 

Les også: Presidenten for Europaparlamentet frykter migrantstrøm av «bibelske dimensjoner»

ektenyheter