Hver mandag henter vi fram en europeisk kunstskatt fra historiens mørke havdyp. Her er Ukens Kunstperle #14!

Christian Skredsvig er mest kjent for maleriet Seljefløyte. Han var en maler i takt med sin samtids opposisjon mot impresjonismen, og praktiserte selv en symbiose av symbolisme og naturalisme, med fokus på nasjonalromantikk.

 

I hans litterære verk Møllerens Søn (1912) står det:

«Nu rider impressionismen Paris, sa Takanen. Men disse lysets forkyndere – disse solprester, de er blinde for det faktum, at solen og dens skin er fattig! Ja i al sin glødende reklame bare til nytte for fattigmand. Men gå en sommernat ved Suomi’s  lave sjøer eller ved Norefjelds sovende kulper og tjern – så stiger den unyttige måne værdig op og lægger broer av sit guld over mot fjerne bredde, flytter grænser indover sit drømmeland – se, dette er malerisk, for det kan males!»

 

Her berører han malerkunstens natur: Å tale for det underbevisste. Han setter også standard til kunst: At den ikke er verdifullt dersom den kun kommuniserer det som kan sees med det blåtte øye.

 

Christian Skredsvig, Et minde, 1895

 

Et minde kan tolkes både som innadvent hukommelse i generell forstand, eller som en mer spesifikk indre søken etter norsk identitet. Den åpne kisten kan være både et åpent indre rom (som form), eller en kilde til kunnskap om det norske (som rosemaling).

Et minde ble vist på Blomqvist i 1896 og er inspirert av Bjørnstjerne Bjørnsons vise Ingerid Sletten av Sillejord, uten at tittelen avslører det. Maleriet er i privat besittelse og det jeg fant av digital gjengivelse var ikke av beste kvalitet.

 

Informasjonskilden til denne teksten er «Det Magiske Nord» utgitt av Nasjonalmuseet, 2015.

ektenyheter