Foto: Lilith Keogh

I forbindelse med verdens første Pepe-kunstutstilling som går av stabelen i Oslo denne uken har vi intervjuet kunstneren Lilith Keogh. 

Hvem er Lilith Keogh? (Hvem er din favoritt forfatter, hvilken musikk lytter du til? Hva gjør ut utover kunsten, reiser, samboer etc?)

Lilith Keogh er bla. en person som blir overrasket av å se igjennom hva hun gjorde for ett år siden. Jeg rydder hjemme for å gjøre plass til utstillingen nå, og kom nettopp over en helt utrolig nydelig skisse jeg lagde i 2016. Jeg er generelt sett dypt og inderlig hengitt til min egen kreative utfoldelse, som jeg streber etter å gjøre mest mulig kompromissløs. Utenom det trener jeg mye vektløfting. Elsker ettarmsroing, strak mark og å slå på sekk.

Hva er ideen bak That´s One Small Step for a Frog?

Det var Lysglimt som kom med ideen til meg. Jeg visste veldig lite om Pepe, men etter litt research skjønte jeg at Pepe er egnet for kunstverdenen. Pepe utgjør den mest eksplosive måten å uttrykke forrakt for det etablerte. Så lenge jeg kan huske har jeg hatet måten samtidskunst fornekter kunstens potens. Dette er et lite skritt, eller dimensjonsforflytning, for Pepe, men en stor fuck-you-finger til kunsteliten.

Mange av våre lesere er ikke nødvendigvis kunstkjennere, kan du fortelle litt om stiluttrykket du benytter deg av i utstillingen?

Rent teknisk er dette en kombinasjon av tegning og digital kunst. Tegningene er enkle, semi-realistiske konturtegninger i svart hvitt, som jeg har fargelagt i Photoshop. Kunsten er absolutt kontemporær siden den er så aktuell. Samtidig er det mye referanser til klassiske motiver, som for eks. ridderen mot dragen, og jomfruen i nød. I tillegg er kunsten politisk på en måte som aldri har blitt gjort før. Stilmessig er dette et heksebrygg av et kunstprosjekt. Jeg liker at bildene både er tegnet for hånd og fargelagt digitalt fordi det gjenspeiler Pepe’s historie. Han var jo en håndtegnet tegneseriefigur som ble et digitalt fenomen. Det hadde blitt rart om denne utstillingen bestod av oljemalerier. Pepe er internett. Internett er digitalt. Og det digitale blir med denne utstillingen om til fysisk kunst. Litt av en runddans.

Dine to foregående separatutstillinger var på Frie Kunster i 2014, og Galleri Texas 2008, hvorfor stiller du nå ut hjemme hos seg selv?

Hadde ikke tid til å lete etter et galleri som ikke finnes.

Les også: Verdens første Pepe-kunstutstilling i Norge

På Facebook skriver du at du i denne utstillingen fordyper deg i symbolismen tilhørende internettets meme-kultur for den alternative høyresiden,  anser du deg som en del av den alternative høyresiden i Norge eller er du en observatør?

Politisk sett regner jeg mine meninger som alt-right i den forstand at de er anti-globalistiske. Og jeg vil si at denne utstillingen ikke kunne skjedd uten min involvering i alt-right miljøet i Norge. Jeg kan ikke se for meg at en Pepe-kunstutstilling, gjort av en observatør, ville hatt noen hensikt.

Du snakker om kunst som en viktig komponent i metapolitikk, kan du utdype hvilken rolle du mener kunsten har i dagens samfunn?

Kunstens høyeste formål er faktisk anti-globalistisk. Kunst er kreativt og er dermed et middel til inspirasjon for menneskers bevissthetsutvidelse. Globalisme er destruktivt, og er dermed kunstens fiende. Dette forklarer hvorfor blue-pill-tenkende kunstnere suger.

Kan du fortelle litt om de ulike verkene og hva du ønsker å kommunisere med hver av dem?

Motivene illustrerer det som er i ferd med å skje og det som vil skje. Motivene er bilder på motstand. At Pepe-meme humor er voldelig er ingen nyhet. Volden er ment som et forsterkende middel, men kan tolkes både bokstavlig og metaforisk. Slik jeg ser det er det bare ett svar på globalistenes forsøk på å kvele vår ytringsfrihet: Kontra-aksjon.

Kan denne utstillingen på noen måte tolkes som en kommentar til stortingsvalget som er på trappene her i Norge?

Tanken var å benytte meg av den politiske interessen som allerede er i høyspenn så tett opp mot stortingsvalget. Utover det har ikke utstillingen noen nasjonalpolitisk agenda.

Les også: Først invaderte Pepe safe spacet til sosialister og cuckservatives, nå står kunstverden for tur

Hva er dine tanker om fremtidens kunst? (Diskuter f.eks hva kunstkritikerne vil like vs folket, politisk bruk av kunst, frihet vs sensur etc).

Hvis det skjer et kulturelt skifte og det blir trendy å lage anti-globalistisk kunst, så er mye gjort for verdensfreden. Kunstnere må innse at de har makt til å avgjøre om vi havner i en tredje verdenskrig eller ikke. Hvis ikke kunstnerne tør så tør ingen. I vesten har vi lang tradisjon for å bruke kunst som referanse for intellektuell debatt. Ergo: jo bedre kunsten er jo bedre blir debatten. Dagens kunstakademier er talentdrepere. Jeg vil oppfordre alle med kunsterisk talent om å styre langt unna de gribbene som jobber der. Nettverk er alt i kunst, og man kan kan fint bygge et nettverk uten å gi fra seg sin egenart. Men hvis du er stygg og introvert burde du kanskje gå på akademiet.

Det virker som du bruke sosiale medier til å informere om utstillingen, hvor viktig er sosiale medier for deg for å kommunisere og er du redd for Zuckerberg og Merkels planer om å slå ned på såkalt “hate speech?” og tror du Facebook også vil starte å definere diverse kunst som “hatkunst”

Jeg leser ikke mye papiraviser og papiraviser skriver ikke mye om meg. Dette gjelder generelt sett for alt-right. Vi er internettroll hele gjengen, så klart er sosiale medier viktig for denne utstillingen. Jeg regner med at Zuckerberg ville likt det hvis jeg var redd, så da er jeg ikke redd.

Kunstutstillingen «That´s One Small Step for a Frog» åpner kl. 18-22, torsdag 24. August 2017, Schwensens Gate 20 B, Oslo.

Åpningstider de følgende dagene er kl. 11-17 (eller etter avtale).

ektenyheter