Hver mandag henter vi fram en europeisk kunstskatt fra historiens mørke havdyp. Her er Ukens Kunstperle #2!

Underveis i den nasjonalromantiske perioden var det en evig diskusjon om hvordan oldtidens germanere skulle framstilles. I godt voksen alder gled Stephan Sindings framstillinger, av fortidens folk, over i en løsning på dette problemet. Han gikk bort fra mytologien og skildret historiske hendelser via folkelige opplevelser. Skulpturen som denne artikkelen omhandler, er inspirert av nordisk-germansk folkevandringstid, og kampene mot romerne. Framfor å lage pompøs propaganda for norrøn tid, viste han heller fram familiebåndets styrke.

Stephan Sinding, Barbarkvinne sleper sin sønns lik bort fra slagmarken (1889)

Stephan Sinding får en til å spørre seg hvor skillet går mellom mytologi og mennesker. I motsetnig til monoteistiske statsreligioner, er mytologier preget av en sammenligning mellom menneskenaturen og den kosmiske orden. Sånt sett kan man likesågodt se på denne falne krigerens mor som en valkyrie av kjøtt og blod. Hun bærer ikke sin sønn til evig krig og forlystelse i Valhall, men til evig ære blandt sitt folk.

Kjære leser! Før du kommenterer må du lese våre regler
Gjentatte brudd på reglene vil føre til permanent utestengelse. Vi håper dere respekterer dette.
Kos dere med debatten! :)

ektenyheter