I forbindelse med vår konferanse “Den Nye Politiske Virkeligheten” hvor en av våre talere er en representant for den europeiske identitære bevegelsen, og skal snakke om kulturell oppvåkning i Europa har enkelte venstreekstreme reagert med å omtale dette som rasistisk. En av disse uttalte: “Kulturell oppvåkning? Det lukter [brun]svidd.”

For oss var dette meget overraskende. Er virkelig kulturell oppvåkning noe grumsete og rasistisk? La oss se på noen eksempler på kulturell oppvåkning flere steder i verden i nyere tid.

Samene

På slutten av 1800-tallet ble samer behandlet på en nokså dårlig måte i Norge. De ble tvangsintegrert og fikk ikke lov til å snakke morsmålet sitt, samisk, på skolen. Som følge av dette gikk mange samer rundt og følte seg ganske stusselige i lang tid. På 1970-tallet begynte derimot en kulturell oppvåkning blant samene. Mange husker kanskje kampen mot kraftutbyggingen av Altaelva. Den ble på mange måter et symbol på krav om respekt, og dette resulterte i at vi fikk Sametinget, og at mange samer i dag velger å lære seg samisk på skolen, og har gjenopplivet stoltheten i tradisjonelle samedrakter. Dette kan beskrives som en samisk identitærbevegelse. Venstresiden støttet denne.

Jødene/Israel

Europeiske jøder var langt på vei integrerte i Europa, men mot slutten av 1800-tallet skylte en bølge av kulturell oppvåkning over Europa, og mange jøder følte seg ikke helt hjemme i Europa og drømte om å gjenskape en jødisk stat i Midtøsten — Israel. Denne jødiske identitærbevegelsen ble kalt Sionisme, og kulminerte i dannelsen av staten Israel i 1948. Venstresiden støttet opprinnelig denne.

Palestinerne

Da jødene begynte å migrere til det som da het Palestina, møtte de stor motstand fra befolkningen som allerede bodde der, nemlig arabere. De var også identitære og argumenterte for at det var deres land fordi de hadde bodd der i uminnelige tider. Deres identitet var først og fremst som muslim og araber, og helt siden Muhammeds tid har det vært et anstrengt forhold mellom jøder og muslimer. Etter hvert begynte dog en ny identitet å utvikle seg — palestiner. Araberne som hadde røtter i dette området hadde en kulturell oppvåkning og krevde at de skulle få sin egen etniske stat for palestinere med røtter i Palestina. Venstresiden støtter i dag denne identitære bevegelsen.

Europeerne

Etter hvert som Europa har fått stadig flere fremmedkulturelle har den europeiske urbefolkningen også så smått begynt å få en kulturell oppvåkning. Denne har blant annet manifestert seg i Identitærbevegelsen, hvorav en av våre talere, Martin Sellner, er representant. Vi inviterte han til å tale om dette fenomenet, nettopp fordi det foregår ting i Europa som samfunnsengasjerte bør være opplyst om, enten man er enige med dem eller ikke.

Den europeiske identitærbevegelsen skiller seg fra den palestinske identitærbevegelsen ved at de tar avstand fra vold og hat, og de er også langt mer tolerante ovenfor minoriteter. I Palestina er toleransen for jøder svært lav, og et flertall av palestinerne ønsker at Palestina skal etnisk renses for jøder, og palestinere som selger eiendom til jøder blir drept, og gjerne også familien deres. Denne type fascisme tar den europeiske identitærbevegelsen sterk avstand fra. Venstresiden støtter IKKE den europeiske identitære bevegelsen. Tvert i mot stempler de den som rasistisk og “nynazistisk.”

Dette er merkelig. Venstresiden støttet samene, jødene, palestinerne og en rekke andre identitære bevegelser (slik som indianerne i USA). Det kan virke som om de støtter omtrent alt som kan krype og gå av kulturell oppvåkning så lenge det dreier seg om ikke-europeere eller ikke-hvite. Venstresiden diskriminerer altså basert på rase i hvem de støtter. Det tradisjonelle navnet på slik rasediskriminering er rasisme. Hvis europeiske identitære er rasister, hvorfor er da ikke samer, palestinere, indianere eller israelere det?

Les også vårt åpne brev til Rødt om å kontrollere voldelige elementer i deres omgangskrets.

93 KOMMENTARER

  1. Er kulturell oppvåkning rasistisk ? spør det lille sosialistiske evneveike barnet Hareide sin sinnssyke mor fru Grande, ja min lille transgender sønn bare arabere har kultur svarer sinnssyke Grande.

  2. Siem Pilot ligger fortøyd i Stavanger. På kaia står Erna, Trine, Jonas og Knut Arild og snuser vellystig inn lukta.

    • Drøyt 34000 negre har den transportert til Italia (Norge) og bare 99 strøk med. Av de 34000+, hvor mange potensielle selvmordsbombere?

      • Svært mange. De aller fleste, vil jeg si. Statistikken bekrefter dette, men den skjules, gjemmes. Pk og multikultur-landssviker-politikerne har lagt lokk over denne grufulle sannheten.

  3. Vi skal ikke bekymre oss om noe er rasistisk eller om noen beskylder en for å være rasist.
    For det første burde enhver nasjons ledere vurdere kvaliteten på eksterne raser og kulturer før man tillater adgang.
    For det andre er det intellektuell kortslutning å kalle både kulturkritikk og religionskritikk som rasisme (ikke at det bør plage oss som sådan, men likevel.. dumskap bør fjernes).

    s

      • Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke spørsmålet ditt. Om det er retorisk, ironisk eller noe annet..

          • Jeg har egentlig ingenting å bevise overfor deg, tror jeg.
            Samtidig har vel jeg kommentert disse sakene i 10-15 år på de plattformene der det var mulig å bruke disqus. Når er det ikke mange steder igjen.

          • Merkelig at jeg ikke har sett snurten av deg de siste 9 årene, men jaja, vi får Disqusse så lenge vi kan

          • Mener du her på Ektenyheter – eller andre steder?
            Disqus-navnet har endret seg med tiden. Både fordi jeg fant det riktig å ikke bruke deler av eget virkelig navn og fordi jeg ble blokkert (som så mange andre ) når jeg skrev og mente noe som driverne av de respektive plattformene ikke likte.
            Derav “densensurerte”.

          • Det er det nok.
            Det er ikke alle av oss som er like tøffe som Max Hermansen.

          • Kall det hva du vil.
            På et eller annet tidspunkt må noen stå frem, med autoritet og kompetanse, og konfrontere sittende landssvikende myndigheter. Max Hermansen har ikke og hadde ikke det potensialet i seg, men han viste nødvendig mot.
            Noe jeg slett ikke er villig til per nå. Jeg har fortsatt et ok liv å ta vare på… med andre ord – feig og fornuftig.
            s

    • Zzzzzzzz….deilig. Drømmer om å tatovere kroppen til Trine med tegninger av bier:)

          • Jeg har en plan :

            Enkel tone, to små ord:
            Sámiid Ædnan, samisk jord
            Kom som vindpust ifra nord
            Ifra nord, Sámiid Ædnan
            Kan et krav få mjukar form:
            Sámiid Ædnan, Sameland
            Vokste sæ fra bris tel storm
            Bris tel storm, Sámiid Ædnan

            Framførr tinget der dem satt
            Sámiid Ædnan, Sámiid Ædnan
            Hørtes joiken dag og natt
            Sámiid Ædnan

            Framførr tinget der dem satt, oj…
            Hørtes joiken dag og natt
            Sámiid Ædnan

            Joik har større kraft enn krutt
            Sámiid Ædnan
            Førr en joik tar aldri slutt
            Oh… Sámiid Ædnan

            Førr en joik tar aldri slutt
            Sámiid Ædnan

          • Ja, jeg var faktisk stolt når den var med i den internasjonale Grand Prix finalen 🙂

  4. Det går en kulturell kalddusj over Europa nå, takket være sånne som skal demonstrere mot EN.

  5. “Venstresiden” støtter vel strengt egentlig ingen av disse bevegelsene på identitært grunnlag. Det dreier seg snarere om en form for opportunisme hvor man har støttet dem fordi man har sett for seg at man har hatt en felles fiende, nemlig kapitalismen og den rådende europeiske majoritetskulturen som “overklassens herskende ideologi”. Når “venstresiden” støttet Israel i etterkrigstiden så skyldtes det i hovedsak at det var den samme siden som dominerte israelsk politikk gjennom de årene og fordi både Israel og jødene generelt ble oppfattet som et motstykke til de “høyreekstreme nazistene”.

    Når det gjelder samene så var det i utgangspunktet kun fordi “multikulturalismen” ble offisiell ideologi ifm masseinnvandringen av vilt fremmede, stort sett muslimer, som trappet seg opp på 80-tallet at de fikk en egen status og utvidede rettigheter. Og det handlet i første rekke om å svekke og undergrave den norske nasjonen slik både Ap og Høyre konsekvent har gått inn for gjennom flere tiår for å lykkes med å redusere Norge til en delstat underlagt Brussel. Det gjelder jo generelt for alt snakk om respekt og rettigheter for minoriteter. Ikke bare “venstresiden”, men også den “liberale høyresiden” støtter slikt så lenge det kan bidra til å undergrave nasjonalstaten og folkesuvereniteten og kan utnyttes for å sentralisere og konsentrere makten i politikernes egne hender, i praksis avskaffe demokratiet ved til slutt å overføre all makt til overnasjonale organer og redusere de “innfødte” befolkningene, som politikerne en gang var avhengige av, til maktesløse mindretall. Politikerne generelt har i realiteten ingen respekt for noen identitære grupper, evnt annet enn de kultlignende organisasjonene, de såkalte politiske partiene, som de selv har knyttet sin lojalitet og sine karriereutsikter til.

    • “Når det gjelder samene så var det i utgangspunktet kun fordi
      “multikulturalismen” ble offisiell ideologi ifm masseinnvandringen av
      vilt fremmede, stort sett muslimer, som trappet seg opp på 80-tallet at
      de fikk en egen status og utvidede rettigheter. “

      Korrelasjon er ikke kausalitet. ILO har lenge arbeidet for urfolks rettigheter, og produserte konvensjon 107 i 1957 og konvensjon 169 i 1989. Disse konvensjonene, og den nyere “FNs Urfolksresolusjon” (2007), er grunnlaget for urfolks spesielle rettigheter. De har lite eller ingenting med innvandring å gjøre.

      “Og det handlet i første
      rekke om å svekke og undergrave den norske nasjonen slik både Ap og
      Høyre konsekvent har gått inn for gjennom flere tiår for å lykkes med å
      redusere Norge til en delstat underlagt Brussel.”

      Yup.

      Kanskje Stein Adler vil ha glede av å lese om World Federation Movement, og deres norske avdeling En Verden? De har feiga ut og lagt ned sine websider, men tidligere versjoner kan leses her:
      https://web.archive.org/web/20050212091538/http://www.enverden.no:80/

      Denne linken ble valgt helt tilfeldig, men viser jo litt hva de sysler med. Listen over rådsmedlemmer slutter aldri å fascinere.

      Her er en full liste over waybackmachines snapshots av enverden.no sine websider, så man kan bla og studere: https://web.archive.org/web/*/www.enverden.no

      • Er klar over at korrelasjon ikke er kausalitet. Og jeg tviler ikke på at dette er noe som i og for seg “lå i kortene” også pga ILO-konvensjonen. Men jeg tror ikke det ville skjedd så raskt eller at det ville blitt så omfattende og i den grad gått på bekostning av den norske nasjonalstaten om det ikke var for

        1. en masseinnvandring som kun var mulig å knesette ved å endre det politiske “klimaet” ved hjelp av massiv propaganda, hets og forfølgelse av alle som forsøkte å forsvare majoritetskulturen og nasjonen.
        2. overkjøringen av samene ved utbyggingen av Alta-vassdraget.

        Med det siste sørget jo spesielt Ap for å fremstå som de rene “nazister” i sitt forhold til “våre egne indianere”. Og det altså samtidig som man skulle ha det til at alle innvandringsmotstandere var/er nettopp mentalt forstyrrede “nazister”, potensielle konsentrasjonsleirvoktere og massemordere (les f.eks. Sigurd Skirbekks beskrivelse av “debatten” i siste halvdel av 80-tallet). Så endte det altså med at man i løpet av kort tid etter Alta-utbyggingen istedet sørget for å benytte samene som et eksempel på at “minoriteter” tvert imot bør ha mer omfattende og sterkere rettigheter som fortrinnsvis bør gå på bekostŋing av majoritetsbefolkningen og -kulturen.

        Ingenting av dette står vel heller i og for seg i noen motsetning til det faktum at ILO-konvensjonen ble vedtatt flere tiår tidligere. Utgangspunktet her er og blir den typisk sosialdemokratiske/sosialistiske reformismens fiendtlighet ovenfor den “borgerlige” nasjonalstaten og et ditto langsiktig undergravingsarbeid med tanke på etablering av overnasjonale styringsorganer og – “i god stalinistisk ånd” – de facto avskaffelse av demokratiet og utradering av den etnisk og historisk funderte nasjonen.

        • “de facto avskaffelse av demokratiet og utradering av den etnisk og historisk funderte nasjonen.”

          Joda, men årsakene er flere enn våte sosialistdrømmer om “folkenes forbrødring”. En av årsakene heter 9. april 1940, en dag som klart viste at norsk nøytralitet og selvstendighet var og kom til å forbli en papirtiger. Norges og andre småstaters selvstendighet var ikke verdt papiret grunnlovene var signert på, det viste Hitler oss.

          Etter krigen ble derfor “de lange linjer i norsk politikk” en alliansestrategi (NATO) og en folkerettsstrategi(FN). Norsk selvstendighet fantes ikke likevel, og den beste løsningen var samarbeid gjennom EU og FN. Det er “de lange linjer i norsk politikk”.

          Er det bittert at nasjonen Norge ikke fins? Javisst. Men fantes det noen seriøse alternativ til allianse- og samarbeidsstrategien? Jeg tenker ikke her på masseinnvandringen som nå finner sted. Den er legalisert som følge av realpolitiske grunner som oppsto i 1973/74, og motivert av et forkvaklet forsøk på å løse eldrebølgen(velferdsstatens iboende pyramidespill). Samt en del annet som jeg har skrevet før.

          Et lite PS: Forleden lærte jeg om en ny “logisk tankefeil”. Det fins jaggu mange av dem. Denne handlet om “svunne tiders storhet”, at man trodde at fortiden hadde vært så fantastisk sammenlignet med nåtiden. Det stemmer som oftest ikke. Nåtiden overgår som oftest fortiden med god margin. Unntak fins, men som oftest drømmer folk seg bort i noe som aldri har eksistert. Den fella har jeg ofte gått i, men skal forsøke å unngå den fra nå av.

          • Det der med “9. april” som forklaring blir i beste fall alt for enkelt. Vil si realiteten er at Ap i hovedtrekk fortsatte førkrigstidens politikk med å prioritere “velferd”. Samme politikk som også Labour stod for i Storbritannia. Hadde de fått det som de ville hadde UK vært tilnærmet forsvarsløs også til havs. Kun takket være Toryene under Chamberlains ledelse ble den britiske marinen kraftig oppgradert fra 1935 og frem mot krigsutbruddet. Etter krigen var det tilsvarende også da takket være at de konservative var i regjering i perioder at man beholdt en langt mer meningsfylt militær slagkraft som kunne danne grunnlag for en viss selvstendighet også innenfor NATO. Det er jo nemlig ikke slik at det ene helt utelukker det andre.

            I Norge, derimot, så satt som kjent Ap med regjeringsmakten, formelt helt fra 1935 til 1965 kun avbrutt av intermezzoet med John Lyng i 1963. Og Ap holdt, vil jeg påstå, i det store og hele fast ved “det brukne gevær” også etter krigen ved formellt å overlate det meste av ansvaret til USA/NATO – “brukket gevær” til fordel for velferdsbasert klientelisme i skjul av illusjonen om at amerikanerne skulle komme oss til unnsetning i løpet av de par uker det norske forsvaret maksimalt ville kunne motstå en sovjetisk invasjon. Fortsettelse av førkrigstidens politikk – bruke så lite som mulig på militærvesenet for å kunne tilby desto mer “brød og sirkus” til et potensielt velgerklientell med en i beste fall svakt utviklet identifikasjon med den historisk funderte nasjonen.

            På 60-tallet kom faktisk så vidt jeg husker den fremtidige forsvarssjefen Bull-Hansen med et utspill om at man også burde satse på geriljalignende militære enheter nettopp for å styrke vår relative selvstendighet / utholdenhet innenfor rammen av NATO. Forslaget falt for døve ører. Tvert imot så var det senere i Ap snakk om å kvitte seg med Heimevernet i kjølvannet av Hadelandsdrapene. Ikke fordi HV ikke hadde noen betydning for forsvaret av Norge; men fordi to av de tre dømte hadde vært medlem av HV-ungdommen – og fordi det åpenbart fantes folk i Ap-ledelsen som fryktet at HV kunne fungere som arnested for en nasjonalsinnet væpnet opposisjon. Mye tilsvarende innstilling kom jo også til uttrykk da leder for AUF Eskil Pedersen fikk seg til å tro at Breiviks massemyrderier kunne være et velorganisert statskupp i regi av norske politimenn og militære. På seg selv kjenner man, for å si det slik, andre, vil jeg påstå: Både Stoltenberg seniors ønske om å legge ned HV i kjølvannet av Hadelandssaken, og Pedersens paranoide fantasier om statskupp i regi av et 100% statslojalt og langt ifra særlig nasjonalsinnet politi og militære var og er i realiteten uttrykk for at man innerst inne godt vet med seg selv at man systematisk undergraver nasjonen og avhender den nasjonale selvråderetten så langt det er mulig å slippe unna med det.

            Tilsvarende hadde også det i etterkrigstiden mer ensidig liberale Høyre sin egen interesse av å knytte oss så tett som mulig opp mot USA både i frykt for kommunismen og for så langt mulig befordre en “amerikanisering” og kommersialisering av det norske samfunnet til fortrengsel for den tradisjonsbaserte kulturen med alt hva den bærer med seg av hindringer for alskens “Mammon-dyrkere”.

            Når det gjelder “bitterhet” så blir jeg alltid litt skeptisk når noen forsøker å tilskrive andre dette på vel tynt grunnlag, som feks her med rent skriftlige utvekslinger. I verste fall kan det handle om en form for hersketeknikk – man påståes mene og handle som man gjør fordi man “bare er bitter”. Man kan jo også føle både sorg og sinne over mangt som evnt også kunne føre til bitterhet. Så hvorfor fokusere på bitterhet ? Kan være uttrykk for en ærlig og redelig fortolkning. Men påstander om at andre er “bitre” og det uten antydning til erkjennelse av at andre og/eller mer blandede følelser også er mulig ?

            Jeg er forøvrig heller ikke helt enig i at “nasjonen ikke eksisterer” lengre. Nasjonalstaten derimot, ja der kan jeg være enig i at det ikke lenger gir noen mening å tenke på den faktisk eksisterende staten som på noen som helst måte nasjonal. Tvert imot så fremstår staten nå snarere som et redskap for fremmedherredømme og systematisk utradering av nasjonen. Nasjonen i den mest fundamentale betydning av ordet – et utvidet biologisk fundert felleskap med en parallellt utviklet kulturell og/eller religiøs overbygning – den eksisterer vel i betydelig grad ennå. Skjønt kulturellt har det vel også i stor grad endt opp som et “valgfrendskap”. Ikke i den betydning at hvem som helst kan velge seg inn, men snarere ved at det i beste fall er uklart hvor stor andel av den “innfødte” befolkningen som faktisk identifiserer seg med den og evnt i hvilken grad.

          • Takk for svar. Du påpeker en del svakheter i min kommentar, og det er bra!
            1. Det var min egen bitterhet jeg beskrev, ikke andres.
            2. Jeg skulle skrevet nasjonalstaten. Nasjonen fins.
            3. 9. april viste at nøytralitetslinjen, som vi hadde betalt dyrt for i WW1, ikke fungerte.
            4. Vedr det brukne gevær: Jeg leste akkurat nå, for mindre enn tretti minutter siden, en tale av Gro Harlem Brundtland fra 1981 som gir et skummelt tilbakeblikk og innsyn i en politikk jeg hadde glemt. Vel var det valgkamp og svadaen var deretter, men det var mange brukne gevær da også.
            https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/smk/vedlegg/taler-og-artikler-av-tidligere-statsministre/gro-harlem-brundtland/1981/valgforedrag_i_grue.pdf

            For en som har studert Sosialistinternasjonalen ganske nøye, var det lett å “connect the dots” mellom SI og politikken til datidens DNA.

            “Tvert imot så fremstår staten nå snarere som et redskap for fremmedherredømme og systematisk utradering av nasjonen.”
            Tja, fins det noen bra alternativer da? Nasjonens tid er vel egentlig forbi, og vi skal alle bli ‘verdensborgere’ etter modell av USA?

          • Interessant å lese den talen. Da var det altså stadig mulig å ta det for gitt “at vi alle ønsker å bevare velferdsstaten”. Det gjør ihvertfall ikke jeg lenger. Foretrekker snarere sultedøden alene ute i Guds natur enn å bidra til en stat der skatter og avgifter benyttes til å finansiere masseinnvandring, overbefolknĩng og ytterligere utplyndring og rasering av det norske landskapet jeg, med unntak av min aller nærmeste familie og slekt, setter høyere enn alt annet. Merket meg også denne passasjen spesielt:

            Vi merker en hardere tone i valgkampen. Høyres hovedmål er ikke bare et angrep på lover og regler. Det er også en skremmende appell til de mest primitive følelser: Fjern lovene, si opp byråkratene, kast alle skjemaer, gi oss mer penger og fred fra mas, senk prisene på sprit og bensin – kort sagt: Velt brikkene!

            For tredve år siden ville jeg aldri ha tenkt så “ansvarsløst”, men nå som det endegyldig er bevist at både Ap og de andre partiene i praksìs, det ene bare verre enn det andre, går inn for å gjøre oss både kulturelt og geografisk arveløse og hjemløse, ja så tenker jeg nettopp som så at både bordet og brikkene gjerne må veltes og hele gulvet rives vekk under både den såkalte velferdsstaten og hele det øvrige statsuvesenet. Urealistisk, kanskje. Adskillig vil sikkert bli forsøkt for å redde stumpene. Men jeg kan ikke si jeg håper det lykkes. Slutt på invasjonen av fremmede, og håp om at et betydelig antall reiser vekk herfra, det tror jeg kun det er om systemet her i størst mulig grad bryter sammen. Så håper jeg også at det gjør det og vil på mitt lille vis bidra til det så langt jeg kan bare kan. Det er ihvertfall en form for avklaring som finner sted og som fører oss tilbake til nettopp utgangspunktet for nasjonen: Vårt eget skyldfolk, mest mulig jordnært og uten noen pretensjoner om å blåse oss opp som “verdensborgere”.

          • Bare for å illustrere dette med hva masseinnvandring, og spesielt etableringen av et maksimalt fremmedgjort befolkningsflertall preget av en velkjent ørkendeologi som “våre politikere” planmessig går inn for, i siste instans innebærer i forhold til det naturlandskapet og dyrelivet som den ørlille minoriteten jeg selv tilhører er oppriktig glad i:

            Indonesian Borneo is Finished: The “Rape” of the Orangutan

            I prinsippet skiller selvsagt ikke “våre egne” politikere, “vårt eget” næringsliv, eller for den saks skyld befolkningen som helhet seg stort fra det man finner i Indonesia. De fleste gir i beste fall blanke faen i hvor det hele ender opp. Noen prinsipiell motstand av betydning eksisterer ikke, hverken ovenfor overbefolkning, naturødeleggelser eller masseutryddelse av andre dyrearter Det kan altså også være verdt å merke seg at Indonesia er verdens mest befolkede muslimske land, med verdens fjerde største befolkning overhode. Så dette er, vil jeg påstå, i realiteten den fremtiden “våre politikere” og propagandaapparatet de støtter seg på, og ganske sikkert også “vårt næringsliv”, i siste ønsker seg også her: Et massivt overbefolket land med islam som offisiell “religion” og ideologisk overbygning for et gjennomkorrumpert utplyndringsregime. At det rådende regimet også her hos oss faktisk ønsker seg et befolkningsflertall uten noe historìsk fundert forhold til naturen og landskapet det kan vi jo allerede fastslå. Tilsvarende vet vi også at det samme regimet gjennom mer enn tyve år har gått inn for å korrumpere forholdene i arbeidslivet via den såkalte EØS-avtalen, i realiteten lite annet enn et utpressingsredskap for nettopp å bryte ned og korrumpere for på sikt å plyndre også vårt land for alt av “ressurser”. Ønsker man å forstå hva “våre politikere” i praksis ønsker for oss og for lanđet her, så må man jo se på hva de faktisk gjør, og med tanke på fremtiden kan man altså studere forholdene i det sterkt overbefolkede, gjennomkorrupte og muslimske Indonesia. Hvor lett er det ikke å tenke seg hvordan forholdene vil bli også her når man etterhvert ender opp med en befolkning, i hovedsak bestående av muslimer med bakgrunn fra Afrika og Midt-Østen, på flere titalls millioner, ja etterhvert også hundre millioner og mer ? Utvilsomt en ønskesituasjon for de aller fleste av “våre” politikere. Og like sikkert en drømmesituasjon for “vårt næringsliv”. Profitten vil kunne strømme nærmest uhindret. På vei til helvete, javel, men BNP vil jo stige til himmels.

            For ordens skyld: Knapt heller noen grunn til å anta annet enn at et stort flertall av befolkningen ønsker nettopp en slik utvikling. Hadde man ikke det gjort ville det selvsagt forlengst ha vært satt en stopper for innvandringen til Norge. Det ville selvsagt heller ikke vært snakk om å plassere ut tusenvis av gigantiske vindmøller med veier på kryss og tvers av landskapet. Bare det siste nok i seg selv til å fastslå at innstillingen i Norge i prinsippet ikke skiller seg stort fra den man finner hos Indoneśias tilsvarende naturfiendtlige “elite”, eller for den saks skyld hos muslimske arbeidere der nede som helt bokstavelig voldtar de siste gjenlevende orangutanger.

            “You cannot imagine what is being done to these intelligent and fascinating apes. This one – we rescued him from a timber plant. Just for fun they had him chained under the generator, for years. As a result, he lost his hearing and suffers from brain damage. It is very common in Kalimantan to hunt for female orangutans, shave them and sell them for sex to desperate forestry workers. It is like rape, like horrible slavery. Remember, these apes have 97% same DNA as humans, and as humans, they have 4 types of blood.” <a href="Indonesian Borneo is Finished: The “Rape” of the Orangutan

            Legg også merke til de unnskyldende formuleringene “desperate forestry workers” og “like rape”. Skjemmende for en ellers svært så ærlig og direkte beskrivelse av forholdene i det sterkt muslimsk-dominerte og ekstremt overbefolkede Indonesia. Selvsagt dreier det seg om voldtekt og selvsagt dreier det seg ikke om “desperate forestry workers”, men om “folk på gølvet” som på sitt vis har blitt preget av den ukulturen der nede som “våre politikere” gjør alt hva de makter for å innføre her.

          • Kidnapping og voldtekt av……apekatter?????? Apekatter som “sex-slaver”???
            Nå ble jeg ærlig talt helt sjokkert, sikkert fordi apekatter ikke er et normalt dyr i våre trakter.
            Seksuell degenerering er slett ikke noe ekslusivt vestlig fenomen, som det så ofte fremstilles. Skal lure på om det famøse, anti-norske makkverket av en serie kalt “Skam” kommer til å ta dette inn over seg og inkludere indonesiske muhammedaneres voldtekt av apekatter.

            Det er lite eller intet annet som trigger “dødsstraff-knappen” min like sterkt som å lese om slikt svineri!

          • Etter å ha brukt såpass tid på å forfatte det nedenstående så poster jeg det her, nå som kommentaren jeg skulle svare på ikke lenger er å finne..

            At det virkelig er så enkelt som at folk flest “ikke bryr seg”, det tror jeg simpelthen ikke på. Og heller ikke at de er så fornøyd som de evnt umiddelbart kan virke. I den grad det stemmer dreier det seg, vil jeg påstå, uansett om en “fornøyethet” med bakgrunn i grader av avmektighet og apati under en form for klassemessig kulturell (selv)justis. Noen er jo også alltid hakket mer “fornøyd” enn andre, men de aller fleste har i realiteten avfunnet seg med en høy grad av ufrihet grensende til avmektighet med tanke på å oppnå noen vesentlig endring av både egen situasjon og forholdene mer generelt. Det finnes en utstrakt mentalitet som sørger for at man holder hverandre gjensidig nede og som dermed selvsagt også har betydning for hele samfunnets og nasjonens muligheter.

            Det inntrykk jeg har og det jeg har blitt fortalt fra folk som selv har vokst opp i arbeiderklassen slik den var for tiår siden, det er nok for meg til å fastslå at det er en god del mer komplisert enn at folk bare ikke bryr seg. Avhengig av hvilken bakgrunn man har lærer man nettopp hvor grensene for hva som er “realistisk” oppnåelig går. Men de grensene settes, spesielt i lavere sosiale sjikt, langt innenfor hva som rent faktisk kunne være oppnåelig. For arbeiderklassen, slik den ihvertfall var for noen tiår siden, så kan innstillingen oppsummeres med uttrykket “det der er ikke noe for oss”. Mest påfallende i forhold til “høykulturen”, men også rent generelt når det gjelder i hvilken grad man kan bedre sin egen situasjon eller endre samfunnet, for ikke å snakke om selve nasjonens forhold til “den store verden”. Det der sitter selvsagt også i stor grad i ryggmargen på “våre politikere”, og bare desto mer i et land med en svak og relativt kulturløs øvre middelklasse og overklasse. Mitt inntrykk er at hele den der innstillingen nå også dominerer i en bare enda mer ubevisst variant fordi kulturløshet og vulgaritet i en helt annen grad har blitt legitimert på en måte som også ville gjort tidligere tiders arbeiderledere ille til mote. Mye av, ja kanskje selve utgangspunktet for, arbeiderklassens kamp for å bedre sin situasjon, handlet nettopp om å vekke folk fra den form for likegyldighet og apati som nærmest med “tyngdekraftens virkning” følger av avmektighet. Hadde man ikke klart det, ja så ville det heller ikke lykkes å samle seg om å bedre den rent materielle situasjonen. Når fagbevegelsen på den annen side i senere år i den grad har havnet på defensiven pga en i utgangspunktet nasjonsfiendtlig og systematisk undergravende avtale som EØS så henger det selvsagt også sammen med at den kulturelle likegyldigheten – i.e. brød og sirkus – mer eller mindre systematisk har blitt legitimert og promotert både av høyreliberalere og sosialdemokrater de siste tredve-førti årene. Og “amerikaniseringen” har der nettopp spilt en temmelig stor rolle. Det er etterhvert som den “amerikaniserte” etterkrigsgenerasjonen begynte å sette sitt preg på samfunnet at denne kulturløsheten og vulgariteten virkelig tok av. Det er sånn sett ikke for ingenting at det nettopp er med politikere vokst opp i de første par tiår etter krigen at samfunnet har gått mer eller mindre av skaftet, i oppløsning og at både evnen og viljen til å verne om både nasjonen, folket og den historisk overleverte kulturen her har vist seg som nærmest ikke-eksisterende.

          • Hi Steinadler. Thanks for the votes.

            I have been reading some of your posts in Google translate and I am able to catch some of what you are saying.

            No country is more Americanized than America. Our popular culture is very shallow and vulgar. Even the inoffensive stuff it just mindless and silly.

            I was thinking that a culture should be like a huge old tree with deep roots and strong branches that gradually reach to the sky. Our culture is more like weeds. But that is unfair to weeds.

            There is cultural beauty out there. But we have to look hard to find it.

            Thanks again and keep up the great work.

          • Thanks. I always take care to put the word “americanization” in quotes though. American culture, as such, seems a much more complex affair than the influences reaching Norwegian shores since WWII. But it might be true to say the best of it really was, and is, an amalgamate of what the immigrants brought with them from Europe ? The fact that these influences mainly reached us after WWII did, of course, mean that “americanization” mostly means an even more superficial and liberal “pop culture”. That is also how that word is used here, I’m kind of sad to say. One of my sisters lived in the U.S. for more than twenty years. Married an American. They live here now, since a couple of years ago. Three of my grandfathers siblings on my fathers side also emigrated to the U.S. around 1900. One of them volunteered and fought in WWI under American command, was severely wounded and went home and died in the valley of his ancestors. My father was named after him.

            https://www.youtube.com/watch?v=PTdyDOWtE2Q

          • I don’t think there has ever been a unified American culture but our English foundation served us well for a long time. Other cultures contributed a lot, also.

            This might sound negative or even paranoid but I think our culture has been hijacked by hostile forces for the last hundred years. The people running Hollywood and the music industry are at best cynical profiteers who don’t care about the country and its people. And I think that many people directing pop culture are consciously subversive and are doing deliberate damage.

            I guess the good news is they have built something that can’t be sustained. Decadence can’t go on forever. Hopefully there will be good people left to pick up the pieces and build a healthy society.

            Sorry to sound gloomy. Thanks for all your great work and support.

          • And thank you for that information about your wonderful and interesting family. I’m sure they have made the world a better place.

          • Steinadler, American culture hasn’t been written about much, but it does exist. There is a liberal northern culture consisting of the descendants of the Puritans and Quakers, and a much more conservative, traditional Southern culture consisting of the descendants of the Cavaliers (the first slaveholders) and the Scots-Irish.

            Here is a book that describes in great detail what I’ve mentioned:

            https://en.wikipedia.org/wiki/Albion%27s_Seed

          • Vil sterkt anbefale å lese de første par titalls sider av Johanne Åmlids bok Ute av kurs, om innmeldingen av Norge i NATO. Der fremgår det også krystallklart at Ap-ledelsen selv bevisst underminerte “forhandlingene” om en nordisk forsvarspakt. Man kan si det lite hjelper å “gråte over spilt melk”. Men faktum er at denne psykopatiske (vill)ledelsesstilen knapt har endret seg det grann siden 1949. “Forhandlingene” om EØS foregikk jo på mye samme måte som Halvard Langes “forhandlinger” om medlemskapet i NATO i 1949 – stilte seg først i køen for å melde Norge inn uten noe mandat med seg hjemmefra. Tilsvarende var det heller ingen andre land som hadde fattet vedtak da saken ble lagt frem for landsmøtedelegatene i Ap uten varsel på forhånd, nærmest som et benkeforslag og da kun med en formulering om at man “sluttet seg til de vestlige demokratier”. Dagen etter kunne representantene lese i Aftenposten at Norge var blitt medlem av “Atlanterhavspakten”. Stortingsrepresentanter som normalt ville ha vært gjester på landsmøtet ble for første gang nektet adgang for å sikre at færrest mulig som var engasjert i og informert om utenrikspolitiske spørsmål slapp inn osv osv. Les og bli klokere, sier jeg bare, på hva slags forræderisk ledelse som har dominert dette partiet gjennom alle år. Selv står jeg nok temmelig langt unna det politiske grunnsynet Johanne Åmlid representerte. Men et ærlig menneske, som etter beste evne ga en sannferdig beskrivelse av hvordan det hele foregikk – og av hvordan Norge havnet forsvars- og utenrikspolitisk på avveie – det vil jeg påstå jeg kjenner igjen. Det var altså heller ikke slik at nøytralitet var det reelle alternativet. Om det ikke var for innmeldingen i NATO i regi av den psykopatiske, antidemokratiske og, som Jens Arup Seip en gang så treffende beskrev det, “stalinistiske” Ap-ledelsen, ja så hadde det selvsagt endt med et nordisk forsvarsforbund.

          • Vil sterkt anbefale å lese de første par titalls sider av Johanne Åmlids bok Ut av kurs,
            om innmeldingen av Norge i NATO. Der fremgår det også krystallklart at
            Ap-ledelsen selv bevisst underminerte “forhandlingene” om en nordisk
            forsvarspakt. Man kan si det lite hjelper å “gråte over spilt melk”. Men
            faktum er at denne psykopatiske (vill)ledelsesstilen knapt har endret
            seg det grann siden 1949.

            Takk for link. Jeg leste noen sider, og kommer til å lese mer snart. (takk til nb.no også, som har digitalisert alle disse gamle, men viktige bøkene)

            Du bruker ofte ordet psykopat for å beskrive personer. Jeg tror du tar feil, og at et riktigere ord er realpolitikk. Joda, psykopater fins, spesielt blant toppledere. Men Realpolitikk er mye mer forklarende.

            Realpolitikk er (ofte) Machiavelli i praksis. Det kan være brutalt, idiotisk, prinsippløst og udemokratisk, men nødvendig. Henry Kissinger har skrevet et par glimrende bøker om emnet. Boka World Order bør leses.

            Jeg tror nok at Norges inntreden i NATO var realpolitikk. Et nordisk nøytralitetsforbund, uten støtte fra vestlige stormakter og uten egne atomvåpen, hadde neppe vært en god militær eller sikkerhetspolitisk løsning. Ikke med Tyskland i ruiner og Stalins tropper utplassert langt vest for Stockholm. Bare USA kunne gi oss den støtten landet trengte. Realpolitikken sørget for resten.

            Politikken er et råttent House of Cards, også i Norge. Eller som Håkon Lie sa det: «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole».

          • Skal ikke påstå at jeg ikke kan ta feil, men tror ikke jeg gjør det om jeg oppfatter deg som en ganske vanlig høyreliberal tilhenger av NATO. Da er det også logisk nok å tenke som så at bare et tilsvarende ideologisk preget USA kunne gi “oss” den støtten “vi” trengte. Det handler i siste instans ikke bare om hva man ønsker å beskytte, men om hva man vil eller i det minste er villig til å risikere at et land skal bli, altså også om forsvarspolitikk i en mer utvidet forstand. For høyreliberalere generelt, og for sentrumsorienterte sosialdemokrater, handler det, vil jeg påstå, om å ha vært og være villig til å risikere eller i de verste tilfelle til og med ønske at landet skulle ende opp som en mer eller mindre gjennomkommersialisert “multikulturell” søppelhaug slik det etter mitt syn i svært stor grad har gjort. Denne nærmest grenseløse materialismen har jo også høyreliberalere og adskillige sosialdemokrater felles. Alliansen og etterhvert den mer eller mindre totale underkastelse under NATO/USA/EU er jo sånn sett logisk og høyst forståelig nok.

            Med utgangspunkt i en oppfatning av nasjonen som noe midt mellom en trafikkmaskin, et kjøpesenter og en parkeringsplass så søker man selvsagt tilsvarende allierte og opplever det knapt heller som noe problem at både dette landet og verden forøvrig ender opp som nettopp en gjennomkommersialisert søppelhaug. Jeg velger å kalle det psykopati i ordets bokstaveligste forstand. Blir materialismen ensidig nok og ekstrem nok så forvitrer og degenererer også sjel og psyke. Nettopp derfor er det også at rent klinisk diagnostiserbare psykopater i større grad søker seg mot maktstillinger innenfor både politikk og forretningsliv. Er for min del rimelig sikker på at allerede disse som konkret drev NATO-medlemskapet igjennom var blendet av makten og materialismen hos amerikanerne. Selvsagt også andre mer positive sider ved USA som vanlige amerikaneres vennlighet og joviale vesen osv. Selvsagt også andre og mer tilsynelatende rasjonelle forsvars- og sikkerhetspolitiske argumenter. Men også blendet av en makt og materialisme som mer eller mindre samsvarte med deres egen innstilling og av muligheten til selv å bli en del av dette “gode selskap”.

            Denslags er imidlertid ikke den eneste form for realpolitikk. Selv ville jeg uten å nøle ha foretrukket at vi hadde skaffet oss egne atomvåpen. Og ville like selvsagt ha foretrukket en kraftig opptrappet bruk av ressurser på militærvesenet. Derfor skrev jeg da også at jeg i mitt politiske grunnsyn står temmelig langt unna en som Johanne Åmlid, også fordi min innstilling, vil jeg påstå, ER langt mer realpolitisk orientert. Ikke i den forstand at det har vært eller er mulig å samle tilstrekkelig oppslutning om mitt syn blant folk flest, men som klargjøring for meg selv av realistiske utenriks- og forsvarspolitiske alternativer. At befolkningen her knapt har ryggrad til å stå oppreist idag, som “folk” betraktet langt på vei må bli å anse som “døde sjeler”, det vet jeg. Skal virkelig frihet og selvstendighet overhode være realistisk så må man selvsagt være villig til å betale en høyere pris, gjøre en større innsats og ta større risiko, på det ene eller andre vis. Derfor selvsagt også urealistisk med den befolkning som oppholder seg her i disse dager. Derfor også “realpolitikk” av det slag “vi” har, på vegne av en tilsvarende befolkning.

            Frihet og selvstendighet koster. Er man ikke villig til å betale, også bokstavelig i form av “blod, svette og tårer”, ja så er man ikke stort mer enn en slave. Og det kan man da også ganske trygt fastslå at flertallet av ikke bare befolkningen her til lands, men vesteuropeerne mer generelt har endt opp som. Blant annet nettopp derfor er det jo også at folk fra Afrika og Midt-Østen høyst sannsynlig kommer til å dominere her oppe i århundrene som kommer. Gjør meg sånn sett knapt noen illusjoner om at det vil bli noen større endringer i “realpolitikken”, den vil fortsette å rulle og gå inntil det ikke er stort mer enn grus igjen av “Dovre”. Men tankens frihet og forestillingen om at en annen utvikling – og en langt mer selvstendig nasjon – var og er mulig, den kan man, for å si det slik, ikke ta fra oss.

          • Skal ikke påstå at jeg ikke kan ta feil, men tror ikke jeg gjør det om
            jeg oppfatter deg som en ganske vanlig høyreliberal tilhenger av NATO.

            Tja, jaggu ikke helt sikker. Startet i Høyre, men har gradvis beveget meg over til en slags variant av ‘multinasjonalt sosialdemokrati’. Selvsagt ikke den degenerte varianten av sosialdemokratiet vi finner i mange europeiske land. Dagens sosialdemokrater er tannløse og idéløse, og fullstendig uegnet til å løse dagens problemer. Som i innvandringsproblemet, der de bare roper om mer av det samme.

            Det viktigste for meg er ikke partinavn eller logo, men at politikere løser oppgaver og utfordringer for folket som valgte dem.

            NATO var nyttig for å forsvare vesten mot Sovjetunionen. Det er mer usikkert hvor nyttig NATO er i dag, men noe må vi jo ha, og NATO er det klart beste alternativet. Så får vi bare leve med overprisede jagerfly og Military-Industrial Complex.

            Med utgangspunkt i en oppfatning av nasjonen som noe midt mellom en trafikkmaskin, et kjøpesenter og en parkeringsplass så søker man selvsagt tilsvarende allierte og opplever det knapt heller som noe problem at både dette landet og verden forøvrig ender opp som nettopp en gjennomkommersialisert søppelhaug.

            Enig i det, men hva er alternativet?

            Denslags er imidlertid ikke den eneste form for realpolitikk. Selv ville jeg uten å nøle ha foretrukket at vi hadde skaffet oss egne atomvåpen.

            Patos slår Logos, sier jeg da. Den norske folkesjela, med tilhørende internasjonal sosialistelite og globalister, ville selvsagt aldri anskaffet atomvåpen. Langt mindre brukt dem. Den eneste realistiske fiende og mål for eventuelle norske atomvåpen, var Sovjet. Sovjet hadde totaldestruert Norge dersom vi hadde brukt atomvåpen. Realpolitikken dikterer et helt annet syn.

            Og det kan man da også ganske trygt fastslå at flertallet av ikke bare
            befolkningen her til lands, men vesteuropeerne mer generelt har endt opp
            som [slaver].

            De er ikke slaver, de bare bryr seg ikke. De har nok med sitt, og brød og sirkus gjelder fremdeles. Så lenge det er pizza på bordet og Paradise på TVen, er veldig mange fornøyd med det.

            Blant annet nettopp derfor er det jo også at folk fra Afrika og Midt-Østen høyst sannsynlig kommer til å dominere her oppe i århundrene som kommer.

            MENA, sub-Sahara og Afghanistan eksporterer sitt befolkningsoverskudd. Europa tar dem i mot fordi europeere ikke føder nok barn. Våre politikere tør ikke være “rasister”, de frykter bortfall av skatteinntekter pga eldrebølgen, og noen er også mot nasjonalstaten. Og mye annet også, men jeg skal ikke gjenta det for ofte.

            Det er forresten Bilderberg-konferanse i disse dager. Bilderberg-møtene er realpolitikk. Lurer på hva de snakker om og hva de bestemmer seg for. Her er agendaen, http://www.bilderbergmeetings.org/press-release.html , og her er en ironisk kommentar i The Guardian: https://www.theguardian.com/world/2017/jun/02/bilderberg-secretive-conference-eric-schmidt

          • Takker for linken til “Ut av kurs”. Gleder meg til jeg for tid til å lese hele boken.
            mvh kenneth.

        • “Utgangspunktet her er og blir den typisk
          sosialdemokratiske/sosialistiske reformismens fiendtlighet ovenfor den
          “borgerlige” nasjonalstaten”

          En bonuskommentar: Ikke uenig i dette. Sosialister har alltid vært motstandere av både borgerskap og nasjonalstater. Det er deres ideologiske utgangspunkt. Men så kommer realpolitikken og roter til alt sammen, som vestlig støtte til Saudi-Arabia, eller altfor mange krimmigranter i NAV-bunad…

Comments are closed.