– Spenningen mellom de liberalt og de mer nasjonalt orienterte på høyresiden har økt, sier Nils August Andresen, redaktør i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva.

Internasjonale strømninger som valget av Donald Trump i USA og oppslutningen rundt høyre­populister rundt om i ­Europa, har begynt å smitte over på høyresiden i Norge. Det mener sentrale samfunnsdebattanter på den norske høyre­siden.

De ser tegn på at utviklingen har startet på hjemmebane allerede, og frykter at polariseringen kan øke.

– Høyresiden i Norge er slettes ikke samlet, sier sosiolog og forfatter Halvor Fosli tilknyttet nettportaler som document.no og Human Rights Service.

– Det er naivt å tro at vi ikke vil se mer av det som skjer i ­Europa her også, sier Bård Larsen, historiker og medarbeider i den ­liberale tenketanken Civita.

Han vektlegger at høyrepopulisme er en stor sekk som rommer alt fra moderate partiet til høyreradikale partier.

Norsk høyreside har alltid hatt innslag av både «globalister» og «nasjonalister» – ­eller «liberalkonservative» ­kontra «nasjonalkonservative­» som Larsen i Civita omtaler skille­linjen. Noen vil også omtale dem som «liberalister» versus «­populister».

Mellom de to grupperingene er det langt fra vanntette skott, men blant de viktigste motsetningene er uenighet om statens rolle. Mens globalistene (eller ­liberalistene) gjerne er opptatt av å begrense statens vekst, ­redusere skattene og tilrettelegge­ for fri flyt av ­varer, mennesker og tjenester over grensene, er nasjonalistene mer opptatt av å sikre­ velferdsstaten, samtidig som de vil verne om nasjonalstaten gjennom restriktiv innvandring og skepsis til handelsavtaler.

Men skillelinjene er blitt ­tydeligere – nasjonalistene ­utfordrer i større grad globalistene:

– 90-talls-globalistene med sin uhemmede og naive hyllest til enhver grensenedbygging og en tanke om evig fred bare man fjerner nasjonalstatene, er heldigvis borte. Men det har blitt en større spenning fordi det er veldig få av de rendyrkede globalistene igjen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som har vært en av de mest aktive i miljøet rundt Minerva.

I Norge har debatten rundt innvandrings­minister Sylvi Listhaug vært det ­tydeligste signalet på at høyresiden deler seg.

For noen uker siden oppfordret Listhaug følgerne av sin Facebook-side til å dele en artikkel fra New York Times om en sju år gammel afghansk gutt som må reise fra Norge – som Listhaug brukte til å fronte regjeringens politikk med tvangsretur. Innlegget vakte kraftige motreaksjoner – også internt på høyresiden.

Ekte Nyheter bemerker at artikkelen i Vårt Land verken har intervjuet eller omtaler Liberalistene eller Alliansen som er nystartede partier med et anti-elitistisk tilsnitt. Liberalistene ble startet i  2014, har ca 2000 medlemmer og har samlet nok underskrifter til å stille til Stortingsvalget 2017. Alliansen, hvis eneste sak er Norge ut av EØS, ble lansert den 24. november 2016. Partiet er på god vei til å samle nok underskrifter til også å kunne stille i 2017.

Les hele saken i Vårt Land

ektenyheter