Politiets fellestjenester, som hadde ansvaret for anskaffelsen av politiets nye patruljebiler, ønsker ikke å fortelle hvem som sto for vurderingen av bilene.

VG avslørte i juni at politiets nye patruljebiler kan ha blitt valgt på ulovlig grunnlag. På oppdrag fra VG vurderte flere advokater og bilkyndige det mye omtalte politibilanbudet, og kom frem til at flere av politiets vurderinger bar preg av subjektive vurderinger.

Advokat Marianne Dragsten i AnskaffelsesXperten og nemndmedlem i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, var kritisk etter sin omfattende gjennomgang av politiets kvalitetsevaluering:

– Evalueringen bærer preg av mye subjektiv synsing og når denne synsingen ikke er i overensstemmelse med objektive målinger av bilene, kan det absolutt settes spørsmålstegn ved om dette er en lovlig måte å evaluere på, konkluderte Dragsten.

VG forsøkte etter dette å få innsyn i en liste over de 15 testsjåførene som fattet valget av BMW 520 xDrive Touring, men fikk til svar fra Politiets fellestjenester, som har ansvaret for anskaffelsen, at dokumentene som omtaler testsjåførenes navn er såkalt «organinterne».

Dette innebærer at de er interne arbeidsdokumenter, og heller aldri har blitt sendt ut av PFT. Offentlighetslovens paragraf 11 sier også at man bør få innsyn dersom offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for å hemmeligholde dokumentet.

«De opplysningene som klager ønsker innsyn i er forhold som kan være egnet til å krenke privatlivets fred for testsjåførene. Det vises her til at media har hatt flere store oppslag om anskaffelsen, og således har generert interesse blant ulike «nettroll» for å undersøke privatlivet til de ulike testsjåførene. PFT har i forkant av testen foretatt en vurdering av habiliteten, og kan ikke se at det er behov for å eksponere testsjåførene ytterligere.»

Spesialrådgiver Nils E. Øy i Norsk Presseforbund er ekspert på offentlighet og innsyn, og har gått gjennom innsynsbegjæringen og klagene på avslag. Han reagerer på PFTs begrunnelse.

– Etter min oppfatning er dette ganske uhørt, å begrunne unntak – eller å unnlate merinnsyn etter § 11 – med at det oppstår fare for privatlivets fred for politifolkene, og dertil på grunn av at de kan bli sjikanert av skjermtroll. Det er i mine øyne i høy grad utenforliggende og ikke realistiske hensyn, og ingen saklig begrunnelse for å nekte innsyn i en sak som har stor allmenn interesse, sier Øy til VG.

Han sier videre at han har sett mange underlige unnskyldninger og forklaringer på at man ikke vil gi innsyn i offentlige dokumenter.

– For det er ufattelig stor fantasi når det gjelder å finne på slike ting. Likevel stiller nok denne begrunnelsen i absolutt øverste klasse av ting som er utenforliggende, sier han, og legger til:

– Å ta høyde for risiko for nettroll er jo noe man kan finne på i enhver sammenheng. Det har ikke noe med innsyn å gjøre

Les mer i VG

ektenyheter