EU-landene har lett etter ting de kan være enige om før fredagens viktige toppmøte. Det er ikke bare enkelt. Sakene som splitter unionen, er svært mange.

– Målet er å unngå en stor åpen krangel, men det gjenstår å se om det går. EU har aldri vært så splittet som det er nå, sier Stefan Lehne i tenketanken Carnegie Europe til Aftenposten.

Samhold er det store mantraet når 27 av EUs 28 medlemsland samles på et slott i Bratislava fredag. Britene er ikke invitert på toppmøtet der lederne skal forsøke å diskutere EUs fremtid etter Brexit.

– Vi leter etter minste felles multiplum for å vise at vi ikke er delt, men vi sliter selv med det, sier en EU-diplomat til Financial Times.

EU-toppene vil fokusere på forsvarssamarbeid, sikkerhet og grensekontroll fordi dette er temaer det er mulig å enes om.

En rekke dyptgripende saker som splitter landene og kan føre til nye kriser det neste året, er ikke på agendaen. Her er seks av dem:

1. Tiltak mot urokråker i øst
Forskjellene mellom landene øst og vest i EU er blitt langt tydeligere det siste året, og den såkalte Visegrad-kvartetten bestående av Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia spiller en stadig mer prominent rolle. Aftenposten vet at sentrale EU-diplomater og topper i EU-kommisjonen ser på kløften mellom øst og vest som en av de største utfordringene for samarbeidet fremover.

EU-rådets president Donald Tusk har slitt med å bygge bro over riftene før toppmøtet. Tirsdag tok Luxembourgs utenriksminister til orde for at Ungarn burde kastes ut av EU fordi de behandler migranter «som dyr».

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto slo knallhard tilbake:

– Dette viser at han bare bor noen kilometer fra Brussel. Han er nedlatende arrogant og frustrert. Som en ekte nihilist jobber han hvileløst for å ødelegge Europas kultur og sikkerhet.

Mange er også bekymret over rettssikkerhetens kår i Polen etter at den nye nasjonalkonservative regjeringen kom til makten i fjor. Selv om det er blitt fremsatt trusler om sanksjoner, som å frata Polen stemmeretten i EU-rådet, tror få det vil skje i praksis. Blant annet vil et slik forslag bli blokkert av Ungarn. I tillegg er det en rekke andre hodepiner på ledernes bord.

2. Statsgjeld og euro-reformer
– De fleste eksperter synes å være enige om at situasjonen i eurosonen ikke er bærekraftig. Det er store konkurranseskjevheter mellom sør og nord, og det vil komme en ny krise, sier Lehne i Carnegie.

Han får støtte av Mujtaba Rahman, tidligere EU-funksjonær og nå leder for Europa i analyseselskapet Eurasia Group.

– Av alle utfordringene EU står overfor er dette den som har størst potensial til å utvikle seg til en full eksistensiell krise i tiden fremover. Pr. i dag er man ikke i nærheten av å kunne komme frem til noen bærekraftige løsninger, sier Rahman, som frykter regjeringskollaps både i Italia og Portugal.

Fundamentale endringer som å få plass en finansminister og et felles budsjett for eurosonen, må på plass på sikt, mener Lehne, men understreker at det er umulig i dagens klima. Blant annet krever det omfattende traktatendringer.

– Det er blitt holdt fire folkeavstemninger i forskjellige EU-land det siste året. Alle gangene ble det stemt imot EU, sier han.

3. Fordeling av flyktninger
Mens EU-landene er i ferd med å innføre en rekke nye tiltak for å styrke unionens yttergrenser, er det stor uenighet om hva om skal skje med migrantene som er i Europa. Et år er gått siden EU vedtok å omfordele 160.000 flyktninger fra Hellas og Italia, men kun 4741 er hentet til nå. I en folkeavstemning neste måned vil Ungarn stemme ned ideen om en permanent fordelingsmekanisme med svært stor margin, ifølge målingene.

– Dette er det heteste innenrikspolitiske spørsmålet i Europa for øyeblikket, men debatten preges av hysteri og populisme. Det finnes absolutt ingen konsensus, sier Lehne.

Han mener det er helt nødvendig å få på plass et system for intern håndtering av migranter dersom Schengen skal overleve og midlertidige grensekontroller oppheves, men understreker at det ikke vil skje med det første. Han får støtte av Demetrios Papademetriou, leder i tenketanken Migration Policy Institute.

– Det neste året er det valg i Frankrike, Nederland og Tyskland, og ideen om et EU-system for fordeling av flyktninger er noe alle vil holde borte fra valgkampen. Dette vil bli sopt innunder teppet, og landene vil forsøke å holde den der og håpe at migrantstrømmen ikke øker igjen, sier han.

Frustrerte migranter møter stengte grenser i hele Europa. Her er stedene der titusenvis er strandet.

4. Strategien etter britenes exit fra EU
Med unntak av at lederne oppfordrer britene til å sette i gang utmeldelsesprosessen så fort som mulig, blir ikke Brexit-strategien viet mye plass i Bratislava.

Den viktigste grunnen er at landene ennå ikke vet hva slags fremtidig tilknytning til EU britene ønsker seg, men ekspertene peker på at det også er betydelige uenigheter under overflaten blant de resterende 27 landene.

– Noen er villige til å strekke seg for å beholde britene i det indre marked, mens andre er mest opptatt av ikke å gi dem en for god deal. De frykter at flere vil følge etter, sier Lehne.

Brexit vil også gi en betydelig maktforskyvning i EU. Sverige og Danmark har mistet en viktig alliert i mange saker og er derfor blant landene som er mest bekymret over at britene trekkes ut av det europeiske samarbeidet.

5. Sanksjoner mot Russland
EU har hatt omfattende økonomiske sanksjoner rettet mot Russland etter annekteringen av Krim våren 2014. I sommer ble de forlenget med ytterligere seks måneder, men motstanden mot en hard linje overfor Russland er voksende i land som Hellas, Ungarn og Italia.

Flere venter at diskusjonene ved neste korsvei blir langt tøffere.

– Mitt tips er at de klarer å forlenge dem enda en gang i desember, men at vi neste år kommer til punktet da de skaleres ned – enten fordi situasjonen i Øst-Ukraina forbedrer seg eller rett og slett fordi det blir umulig å beholde enigheten i EU, sier Lehne.

6. Handelsavtale med USA
EUs forhandlinger om en frihandelsavtale (TTIP) med USA er enda en hodepine som holdes langt unna agendaen i Bratislava. Den ble heller ikke nevnt med et ord da EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker holdt sin årlige tale om unionens tilstand onsdag denne ukene.

TTIP skulle bidra til ny vekst og flere jobber på et kriserammet kontinent, men forhandlingene har møtt stor folkelig motstand. Uenigheten om TTIPs fremtid er betydelig, både mellom landene i EU og internt i regjeringene.

Mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel stiller seg bak forhandlingene, gikk hennes egen næringsminister Sigmar Gabriel – som leder de tyske sosialdemokratene – gått ut og erklærte dem for døde.

– EU trenger ny giv og må ta fatt i en rekke strukturelle problemer, men lite ligger til rette for å få til dette nå. Kanskje kan vi håpe på en mer stabil situasjon i 2018 og 2019, når vi har fått gjort unna alle valgene det neste året, sier Lehne.

Saken er dekket i Aftenposten

ektenyheter