Da nesten en million flyktninger banket på Tysklands dør i fjor, gned mange tyske industriledere hendene sammen.

Daimler-sjef Dieter Zetsche var blant dem som mente flyktningstrømmen kunne legge grunnlaget for et nytt økonomisk mirakel i Tyskland.

Nå – ett år senere – tegner undersøkelser gjort av Frankfurter Allgemeine et mer dystert bilde av situasjonen.

Svenske Dagbladets Thomas Lundin beskriver det som en baksmell:

De 30 største børsnoterte selskapene i Tyskland har nemlig ikke mer enn 54 flyktninger ansatt – til tross over at det var over 600 000 ledige stillinger i Tyskland i juni i år.

Ifølge det statlige arbeidsmarkedsinstituttet Bunderagentur Für Arbeit, skyldes det spesielt to ting:

Mangelen på tyske språkkunnskaper, og mangelen på formelt godkjent yrkesutdanning.

– En elektriker fra Eritrea kan godt ha reparert kabler eller radioer der nede, men han vet ikke hvordan en sikringsboks ser ut i Tyskland, forklarte Dr. Achim Dercks i bransjeorganisasjonen Deutcher Industrie und Handelskammertag til Politico tidligere i år.

Den tyske industrien sliter med prekær mangel på arbeidskraft, og behovet for flere hender, ventes å skyte i været i årene framover.

Nå tyder ting på at det vil ta lenger tid enn antatt å få flyktningene i arbeid.

Riktignok understreker Frankfurter Allgemeine det at det er opprettet 2700 praksisplasser som er øremerket flyktninger, og at 500 av disse plassene ble fylt umiddelbart.

Analysen fra de tyske arbeidsmarkedsekspertene er likevel at det ikke er «morgendagens arbeidskraftutfordringer» flyktningene kan løse, men «utfordringene for i overimorgen».

De anslår at det vil ta inntil fem år før en flyktning lærer seg godt nok tysk til at han er attraktiv for arbeidslivet, skriver avisa.

Saken ble omtalt i flere tyske medier i uka som gikk.

Les mer i Dagbladet

ektenyheter