Nordmenns frykt for at asylsøkerne som ankom i fjor høst vil påvirke det norske samfunnet, lever i beste velgående.

I en fersk spørreundersøkelse svarer hele 60 prosent av de spurte at de mener norsk velferd kan bli truet av økningen i antall asylsøkere.

30 prosent mener det ikke vil ha noen påvirkning.

– «Trussel» er et kraftig begrep, så det er sterkt at 60 prosent mener at «velferden kan bli truet», sier UiO-professor Grete Brochmann, som også ledet Brochmann-utvalget, som leverte i 2011.

Deres mandat var å undersøke hvilke konsekvenser migrasjon kan ha på det norske velferdssystemet.

-Utvalget påpekte at innvandring – særlig av personer med lave kvalifikasjoner – kan være uheldig for velferdsstatens bærekraft. Men det er mulig å justere innretningen på velferdsstaten, slik at den tåler utfordringene fra innvandring bedre, sier Brochmann, og forklarer at man for eksempel kan satse på tjenester i stedet for kontantoverføringer.

– Aktivisering og kvalifisering av nykommere var andre anbefalinger fra utvalget. Dette er stadig svært viktig. Velferdsstaten som sådan er ikke «truet» i dagens Norge. Men høstens flyktningkrise skapte mye uro for hvordan situasjonen ville utvikle seg, mener Brochmann.

Frykten er altså fortsatt gjeldende blant befolkningen, til tross for både empirien nevnt over og en drastisk nedgang i antall asylsøkere.

I årets seks første måneder ble det nemlig bare registrert 1678 asylsøknader. Til sammenlikning ble det registrert totalt 31 145 asylsøknader i 2015, hvorav 21 783 kom i ekstremperioden september til november.

I Dagbladets rundspørring ble det også spurt om tradisjonelle norske verdier kan bli truet av det økte antall asylsøkere til Norge.

Til det svarte 54 prosent ja. Brochmann gir dem delvis rett.

-«Norske verdier» er et uklart begrep, men hvis man inkluderer velferdsmodellen i verdisettet, er det en risiko for at viljen til å betale skatt vil svekkes hvis et høyt antall blant nykommere ikke er en del av arbeidslivet, og dermed er avhengig av offentlige overføringer. Vi ser allerede en tendens til at deler av befolkningen ønsker en todelt velferdsstat, der nykommere ikke skal ha tilgang til de samme godene som resten av befolkningen. Likebehandling og likhetstenkning har stått sterkt i den norske befolkningen. Det er mulig at høy innvandring vil endre dette.

Les mer i Dagbladet

ektenyheter