Det spanske arbeiderpartiet kan søndag gå mot sitt verste valgnederlag i moderne tid. I Frankrike gisper sosialistene etter luft. Her forklarer tre politiske eksperter hva som skjer.

– Sosialdemokratene i Europa begår politisk selvmord, sier den franske analytikeren Thomas Guénolé.

I Spania, Frankrike og Tyskland er de store arbeiderpartiene i dyp krise. I løpet av det neste året skal alle tre landene gjennom valg som kan sende partiene rett i kisten.

Først ut er Spania på søndag.

De spanske «arbeiderpartiet» PSOE har dominert spansk politikk siden militærdiktaturet falt. Nå kjemper det for å overleve.

PSOE ser ut til bli den store taperen, mens det populistiske venstrepartiet Podemos seiler forbi.

– PSOE forsøker å profilere seg som de ekte sosialistene i Spania, og minne om hva de har gjort for landet. Problemet er at de ikke lenger representerer typiske arbeiderklassevelgere, sier den politiske analytikeren Jorge Galindo fra det spanske nettstedet Politikon.

Ifølge de siste målingene har PSOE en oppslutning på drøyt 20 prosent, mot Podemos’ på knapt 25 prosent. PSOE har mer enn halvert oppslutningen siden 2008, da de fikk 43,8 prosent av stemmene.

Tyskland skal ha valg til neste år. Her har sosialdemokratene SPD for første gang siden krigen falt under 20 prosent, ifølge en måling i mai.

– Partiet hadde 20 millioner velgere i 1998. På ti år mistet de halvparten av dem. De har ikke klart å hente seg inn igjen, sier Peter Matuschek, som leder politisk avdeling ved meningsmålingsinstituttet Forsa i Berlin.

Ingenting tyder på at SPD vil klare å sette inn en lang sluttspurt, ifølge Matuschek. Partiet har mistet grepet om kjernevelgerne fordi de har blitt styrt av ideologiske eliter, sier han.

– De har svakt lederskap og er dårlig bemannet. SPD har vært svakt siden Gerhard Schroeder gikk av i 2009. De mister store mengder middelklassevelgere som aspirerer til å skape seg et bedre liv, fordi de fokuserer for mye på tema som bare gagner de aller svakeste, som minstelønn og velferdsordninger. Det går ikke i et rikt land som Tyskland, sier Matuschek.

De to store partiene som tidligere dominerte tysk politikk – sosialdemokratene SPD på venstresiden og CDU på høyresiden – har nå mindre enn halvparten av stemmene til sammen.

I Frankrike er president François Hollande massivt upopulær. På de siste målingene sier bare 14 prosent at de vil stemme på ham i neste års presidentvalg. Høyreekstreme Marine Le Pen har en oppslutning på 28 prosent, mens Alain Juppé er velgernes favoritt på den moderate høyresiden, med 35 prosent, ifølge Le Monde.

– Venstrepartiene er i ferd med å kollapse. Hovedgrunnen er at de har ført en moderat høyrepolitikk, og nå straffer velgerne dem. De sluttet å kjempe mot globalisering og markedsliberalisme, samtidig som krisen rammet og de sosiale forskjellene økte, sier den franske analytikeren Thomas Guénolé til Aftenposten.

Han tror François Hollande og det franske sosialistpartiet er ferdig.

– Det er for sent å redde det nå. Venstresiden i Frankrike er allerede splittet, og det finnes opprørsbevegelser både innenfor og utenfor partiet, sier Thomas Guénolé.

Som i Spania angripes Sosialistpartiet i Frankrike fra flere kanter. Marine Le Pens invandringsskeptiske populistparti Front National har lenge stjålet arbeiderklassevelgere fra sosialistene.

I tillegg er det stadig mer misnøye på partiets venstreflanke. De blir stadig mer tydelig på at de ønsker en annen kandidat enn François Hollande neste år. Det vil hjelpe lite, tror Guénolé.

– Det vil være et mirakel om François Hollande blir valgt igjen, sier Guénolé.

Ingen har blitt hardere rammet av velgeropprøret i den vestlige verden enn Europas store sosialdemokratiske partier. Et av dem er allerede nesten utryddet – greske PASOK er nå et av de minste i parlamentet i Athen.

Store grupper arbeiderklassevelgere har flyktet til populistiske partier på høyre og venstresiden. Etter Brexit-avstemningen torsdag må også britiske Labour belage seg på en eksistensiell krise. Det var arbeiderklassevelgere som gikk mann av huse for å stemme Storbritannia ut av EU.

Et opprør internt i partiet begynte allerede fredag morgen, da flere fremtredende politikere ba partileder Jeremy Corbyn om å vurdere sin stilling. Labour må begynne å lytte til sine kjernevelgere, sa tidligere regjeringsmedlem Caroline Flint til Financial Times.

– Utenfor byene har hvite arbeiderklassevelgere følt seg utenfor og glemt i lang tid, sa Flint.

Saken er dekket i Aftenposten

ektenyheter