Vector Illustration of Riot People with Grunge Background

Nye protestpartier fosser frem i Europa. Ved valg og på meningsmålinger går velgerne både til høyre og til venstre.

Europa har gjennom flere tiår vært dominert av partier som har ligget enten litt til høyre for eller litt til venstre for sentrum. Men nå utfordres dette bildet av populistiske partier som er på fremmarsj på både høyre og venstre fløy. I flere land, som Spania og Hellas, er de tradisjonelle partisystemene blitt knust.

– Velgerne er ikke naive. De ser at partiene i sentrum leverer til forveksling samme politikken, men med ulik retorikk. Mange ønsker endring. Det som har tent venstresiden synes å være økonomisk ulikhet. Det som har fått folk på høyresiden til å reagere, er migrasjonskrisen, sier Asle Toje, forskningssjef ved Nobelinstituttet.

Førsteamanuensis Elisabeth Ivarsflaten ved Universitetet i Bergen mener fellesnevneren for velgeropprøret i Europa er de etablerte politikernes håndtering av globaliseringen.

Hun trekker frem tre trender:

  1. Misnøyen med håndteringen av finanskrisen har ført til en anti-establishment-bevegelse på venstresiden som har ført til fremgang for Podemos i Spania, femstjernebevegelsen i Italia, Bernie Sanders i USA og valget av sterkt venstreorienterte Jeremy Corbyn som leder for Labour Storbritannia. – De mener politikerne ikke har tatt hensyn til vanlige folk, sier Ivarsflaten.
  2. Den EU-kritiske dimensjonen, først og fremst eksemplifisert ved fremgangen til UKIP (United Kingdom Independence Party) i Storbritannia og Alternativ for Tyskland (AfD).
  3. Styringskrisen i forbindelse med migrasjonskrisen. Schengen gikk i vasken og de europeiske landene konkurrerer om å føre den strengeste innvandringspolitikken. Partiene som profilerer seg med en tøff innvandringspolitikk, har gjort det godt på meningsmålingene og ved valg. Slike partier preger også Aftenpostens oversikt over Europas protestpartier.

Les mer i Aftenposten

ektenyheter