Denne uken samles ledere fra hele verden til en ekstraordinær spesialsesjon i FNs Generalforsamling under navnet UNGASS 2016.

På agendaen står verdens narkotikaproblem. Et problem som etter det rådende narkotikapolitiske verdensbilde er en fiende som skal bekjempes med alle midler. Narkotika er en moralsk fordervende fiende som må stoppes fra å lokke våre barn inn i uløkka. Som den kristne djevelen er fiendens besnærende kraft slik at selv den minste flørting med den vil medføre en rask og ugjendrivelig nedstigning til de mørkeste av Dantes fantasier. Brukerne er fiendens femtekolonnister hvis funksjon er å friste våre barn ut på veien til fortapelsen og som samfunnet i selvforsvar må behandle på den samme måte vi en gang behandlet de pestsyke og de spedalske. Fienden er sterk og han er forførende fristende. Enhver form for ettergivelse vil medføre en utglidning som etter kort tid vil lede til at han vinner og binder oss alle i fortapelsen. Som Nixon sa det; samfunnsfiende nummer en.

Stort sett har verdens toppmøter om narkotikapolitikk vært sesjoner ment for å gjenta at man er enige i det rådende verdensbildet. Forrige gang verden samlet seg til en slik spesialsesjon var i 1998. Den sesjonen endte med slagordet «A drug free world – we can do it!».

Denne gangen er det annerledes. Ingen tror lengre på slagordene. Årets spesialsesjon skulle etter planen vært avholdt i 2019 (da kommer uansett den såkalte Comission on Narcotic Drugs til å møtes), men ble fremskyndet etter press fra Latin-Amerikanske land som rett og slett ikke orker mer. I september 2012 krevde presidentene i Colombia, Guatemala og Mexico at FN måtte diskutere problemet raskere, noe de fikk gjennomslag for med støtte fra 95 andre land.

Les resten av Bård Standals kronikk i Dagbladet.

ektenyheter