Siden finanskriseåret 2008 har norske kommuners samlede gjeld doblet seg. I samme periode har den kortsiktige gjelden blitt 15 ganger høyere, uten at det vises i kommuneregnskapene.

Skjult som langsiktig gjeld i kommuneregnskapene, har norske kommuner tatt opp enorme mengder kortsiktige lån for å finansiere langsiktige investeringer.

Mens den såkalte sertifikatgjelden var 3,5 milliarder kroner ved inngangen til 2008, var den økt til mer enn 52 milliarder kroner i november 2015, viser tall fra SSB.

Bare det siste året, har den kortsiktige gjelden økt med 29 prosent, viser NRKs gjennomgang av kommunegjelden.

– Ingen vil drømme om å finansiere et hus med et lån på tre måneder
I 2008/2009 kom norske banker i økonomiske vansker da de fikk problemer med å fornye kortsiktig gjeld som var tatt opp for å finansiere langsiktige eiendeler.

Staten måtte stille opp for å redde bankene.

Ifølge Kommunalbanken vil norske kommuner refinansiere og ta opp nye lån for til sammen 120 milliarder kroner inneværende år.

Spørsmålet er hva som skjer med tjenestetilbudet i norske kommuner dersom långiverne uteblir, eller rentene på nye lån øker kraftig.

– Ingen ville drømme om å finansiere et nytt hus eller et huskjøp med kortsiktig gjeld. Tilsvarende for kommunen burde ingen tenke eller drømme om å finansiere skoler og barnehager med kortsiktig gjeld, sier Johnsen.

Årsaken til at de kortsiktige lånene har blitt så populære, er blant annet lavere renter, økte krav til soliditet i Kommunalbanken, samt at kommunene unngår å måtte forholde seg til et kronglete regelverk om offentlige anskaffelser.

– Minner om Terra-saken
Ifølge god standard for kommunal regnskapsskikk (KRS1), skal lån helt ned til 1 måneds løpetid defineres som langsiktige lån i regnskapene.

Spørsmålet er om dette skjuler den såkalte refinansieringsrisikoen, som oppstår fordi kommunene til stadighet må ut og refinansiere lån med nye rentebetingelser.

– Vi husker alle Terra-saken. Der var den sentrale ideen å unngå å kalle gjeld for gjeld. Det ble kalt alt mulig annet, og brukt til spekulasjon i markedet. Her kaller man kortsiktig gjeld for langsiktig gjeld, som om det ikke vil bli noe problem å fornye gjelden. Men det er jo nettopp det som kan inntreffe og bli problemet, for de kommunene som sliter mest og har vanskeligheter, sier NHH-professoren.

Han karakteriserer det som helt utrolig at kommunene lever på en illusjon om at korte sertifikatlån er langsiktig gjeld.

– Dette minner sterkt om Terra-saken. Jeg sier ikke at dette vil gå galt. Men forutsetningen for at det ikke går galt, er at kommunestyrerepresentantene forstår denne tildekningen av fakta og den iboende risikoen, sier Johnsen.

Les mer i NRK.

ektenyheter