Det tyske Leibniz-instituttet for Troposfærisk forskning (TROPOS) kunngjorde nylig at en gruppe forskere hadde oppdaget en ny kilde for isopren, en type aerosoler som bidrar til skydannelse. For Klimapanelet og de som lever av klimakrisen er dette dårlige nyheter, men for våre politikere er det en grei påminnelse om at det ikke haster med noen klimaavtale. Nok en gang blir vi minnet på at det er mange prosesser i atmosfæren som ikke er med i klimamodellene til tross for at de har vesentlig påvirkning på klimaet vårt.

Abiotisk Isopren
Denne fransk-tyske forskergruppen av atmosfærekjemikere har oppdaget at havets overflate ved en fotokjemisk prosess under påvirkning av sollys danner store mengder isopren (C5H8) uten at levende organismer er involvert. Isopren er også et mellomprodukt fra den petrokjemiske industrien. En del av prøvene i felten er hentet inn fra Raunefjorden nær Bergen. Journalen Environmental Science & Technology anser dette for å være en viktig studie og har den som «Editor’s Choice«

Fra før kjenner man til at trær, planter og plankton skiller seg av med store mengder av dette flyktige hydrokarbonet som reagerer raskt med andre elementer i atmosfæren og danner smog og bakkenært ozon. Trærne alene har man antatt står for et globalt «utslipp» på 450 millioner tonn, noe som fører til betydelige luftforurensninger mange steder om sommeren. Plankton har vært ansett som den hovedskyldige, og man har trodd utslippene samlet fra alle kilder har vært på 1900 millioner tonn årlig.

Den nye abiotiske mekanismen er kalkulert til opptil 3500 millioner tonn, og dermed har man en helt ny og betydelig kjølende mekanisme som ikke har vært med i klimamodellene.

Et dilemma for klimamodellørene
Dermed har man oppklart en mysteriøs forskjell mellom målinger i felten og modellene og det kan være mulig å legge dette inn i modellene. Utfordingene er dessverre mange, fordi det eksisterer allerede en større mengde med kjente fysiske prosesser som ikke er med i modellene eller som er utilstrekkelig modellert, jfr tidligere omtale i KN105, KN103, KN44, KN31,KN15, og KN1. Noe av det viktigere er: El Niño, La Niña, skyer, vanndamp, sola, kosmisk stråling, geotermisk energi, albedo-endringer, klimafølsomheten til CO2, aerosoler, over- og undersjøiske vulkaner.

Til gjengjeld foreligger det forskning fra tidligere i år som påpeker at det eksisterer andre kjølende effekter som nødvendiggjør en nedjustering den klimafølsomheten IPCC opererer med. Ekspertkommentatorer til FNs klimapanel har lenge hevdet at kjølende aerosoler er i overvurdert i modellene og brukes fordi man trenger en mekanisme som forklarer fraværet av global oppvarming i snart 20 år ute i den virkelige verden.

Effekten av isopren skal legges til på den største av de blå og kjølende kolonnene i figuren ovenfor som viser hvilke faktorer IPCC mener påvirker klimaet. Legg merke til de to kolonnene helt til høyre, de illustrerer godt hva FNs klimapanel driver med. Her mener man at solen har en helt ubetydelig virkning på klimaet, til tross for at mer enn 99% av energien i hav og atmosfære kommer derfra!

Utfordringen for FNs klimapanel er at det er begrenset hvor mange kjølende effekter de kan inkludere i modellene før det ikke er noen klimakrise igjen i klimamodellene. Ute i den virkelige verden er det som kjent aldri observert noen effekt til nå på klimaet grunnet våre utslipp av klimagasser.

Sannsynligheten er betydelig for at denne forskningen blir ignorert av FNs klimapanel. Fra før eksisterer det godt over tusen forskningsrapporter som ignoreres fordi forskningen ikke er politisk korrekt eller fordi dens konklusjoner oppfattes som en trussel mot sysselsettingen blant klimamodellørene.

Kilde: Klimarealistene.

ektenyheter