Trondheim har valgt fortetting som byutviklingsstrategi, med mål om bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur.

Jeg: -Ønsker å innrede loft på ti kvadratmeter til liten loftsstue med tre takvindu for lys og utsikt. Ute i god tid. Avtale med byggmester og arkitekt. Planlagt byggestart vår 2013.

Byggesakskontoret (BS): -Nei! Et rom skal dekke det behovet rommet er ment å ha. Vi mener rommet er for lite til å innredes. Dette i henhold til Plan- og bygningsloven.

Jeg: -Søker likevel. Skisserer rømningsveier via trapp og takvindu.

BS: -Avslag! Ikke tilfredsstillende krav til rømning.

Jeg: -Hva må jeg gjøre for å tilfredsstille branntekniske krav?

BS: -Vet ikke! Byggesak har ikke brannteknisk kompetanse.

Jeg: -Sitter jeg i møte med tre arkitekter som ikke kan vurdere en brannstige?

BS: -Øh, ja.

Jeg: -Hvordan kan dere gi avslag av branntekniske årsaker hvis dere ikke har brannteknisk kompetanse?

BS: -Njaaa, det er en som jobber her som kan litt, og som vi pleier å spørre.

Jeg: -Ja vel? Men hva må jeg gjøre for å få det godkjent?

BS: -Dette er tiltaksklasse II. Vi krever brannteknisk prosjektering fra ekstern part. Må i tillegg godkjennes av tredjepart (Min arkitekt kun sertifisert for tiltaksklasse I)

Jeg: -Så jeg må til to eksterne firma for å få søknad godkjent?

BS: -Ja, men vi avslår jo uansett. Vi vil stille krav om brannstige med ryggbøyle (selv om vi ikke har kompetanse). Vil ikke bli godkjent av byantikvaren. (Omtrent her gir min erfarne arkitekt opp)

LES OGSÅ: Vil ha avklaring om fortetting

Jeg innhenter tilbud på brannteknisk utredning. Anslår at utfylling av skjema og tegne piler på ferdig skisse maksimalt tar to timer. At Sweco ga tilbud på 50+ timer (65000 kr) er en annen historie. Konkurrenten fakturerte kun 15 timer (20500 kr).

Brannteknisk konsulent: -Åpent loft er del av underliggende etasje. Ekstra rømningsvei er derfor ikke nødvendig. (Strengt tatt mitt forslag, men konsulenten var enig og fakturerte ikke ekstra.) Byggesakskontoret hadde begrunnet sitt avslag med at planlagte rømningsveier, som de ikke hadde kompetanse til å vurdere, ikke var tilstrekkelige. Loftet klassifiseres nå kun som tiltaksklasse I. Utredningen jeg nettopp har betalt for var unødvendig, det samme gjelder kravet om godkjenning fra tredjepart.

LES OGSÅ: Naboer på Lade frykter fortetting

LES OGSÅ: – Barcodeforslaget en vegg mot sjøen på Brattøra

BS: -Når kvalifisert foretak tar ansvar for at løsningen er tilfredsstillende, vil vi ikke(!) overprøve dette.

Her kunne historien gjerne sluttet.

BS: -Vi godkjenner ikke takvindu da det er relativt få eksempler på bruk av takvindu i området.

Jeg: -De fleste hus i området har takvindu.

BS: -Økt grad av synlighet øker takets betydning for fasaden og byggets arkitektoniske uttrykk.

Jeg: -Takflaten er knapt synlig fra noe sted som helst. Ingen naboer har innsigelser, heller ikke den eneste som har mulighet til å se taket.

BS: -Ikke akseptabelt med takvindu helt oppe i møneregionen.

Jeg: -Nye takvinduer blir lavere enn eksisterende takvindu.

BS: -Omfattende bruk av takvindu kan skape mønster for senere avgjørelser i lignende saker.

Jeg: -Flere hus i området har større og flere takvindu, godt synlig fra gate og fra vernet friområde.

BS: -I kommunens aktsomhetsplan er området kategorisert som hensynssone.

Jeg: -Området er ikke fredet, det er ingen sikringssone, huset har ikke antikvarisk verdi og ligger ikke i et bevaringsområde.

BS: -Byantikvaren mener takvinduene det er søkt om er for store. Byggesakskontoret slutter seg til dette.

Jeg: -Hvorfor avslag på mindre og lite synlig fasadeendring på et bygg uten antikvarisk verdi når det godtas store og synlige fasadeforandringer på nabobygg med antikvarisk verdi og på bygg som ligger i bevaringsområder?

Byggesakskontoret begynner å gå tom for problemer. Tillater nå to små vinduer, ikke tre større som jeg ønsker. Disse blir for små til å gi ståhøyde og utsikt, som er hele hensikten med utbyggingen.

Les mer i Adressa.

ektenyheter