Foto: TEGNING: ROAR HAGEN, VG

Hvis EU-toppene i Brussel og statssjefene i Den europeiske union er så rasende på regjeringen i Aten som de gir uttrykk for, hvorfor er det ingen som våger å kaste den første stein?

EU tillot juks

Det var en kalkulert beslutning å ta Hellas inn i eurosamarbeidet. Det var prematurt på alle vis. Og «alle» visste det. Men «alle» ville ha grekerne med. Det var viktig for eurosonens legitimitet. Ikke minst fordi tunge medlemsland som Storbritannia betakket seg.

I forbindelse med den greske søknad om medlemskap i EUs økonomiske og monetære union (ØMU) i andre halvdel av 1990-tallet, var jeg i Aten. Vi så på nært hold hvordan regimet åpenlyst jukset med regnskapet for å få det til å gå opp. For at Hellas skulle kunne kvalifisere som medlem i eurosonen, måtte ikke underskuddet være større enn tre prosent av landets samlede produksjon, BNP.

OECD punkterte grekernes anslag om sysselsettingstall, renteutvikling og utsiktene til bedring. Like fullt klarte Hellas i 1997 og 1998 å fremskrive sin egen vekst inn i det magiske år 2001, da landet skulle bli fullverdige medlemmer av ØMU. Samtidig fikk greske myndigheter aksept for en forståelse der kostnader var kuttet og underskuddet redusert til – gjett hva? – tre prosent.

Dette var mulig fordi Den europeiske sentralbanken bidro til å kamuflere grekernes galopperende underskudd. Målet om en størst mulig valutaunion helliget alle midler.

Det hører også med i det store bildet at viktigheten av å få Hellas inn i EU i 1981 medførte at greske myndigheter – under påskudd av å holde nabolandet Tyrkia i sjakk – ble tvunget til å kjøpe militært materiell fra Tyskland og Frankrike for mange milliarder euro. Dette ble finansiert med lån fra Tyskland og Frankrike. Alt dette vet Angela Merkel og François Hollande bedre enn noen.

Å sikre Hellas har alltid handlet om Europa. Det gjør det denne gangen også.

Les hele kommentaren hos VG.

ektenyheter