For mange fremstår pilotstreiken i Norwegian som totalt absurd. Her har vi altså en gruppe mennesker som tilhører de 2.8% rikeste menneskene på planeten og som tjener 28,3 ganger mer enn verdensgjennomsnittet*.  I tillegg jobber de bare 17 dager i måneden i snitt. Til sammenligning jobber de fleste mennesker i uland 10 timer til dagen, 25 dager i måneden. Det vi snakker om er altså en av de aller mest bortskjemte og privilegerte småkongene i verdenshistorien. Forskjellen i inntekt mellom en pilot og en gjennomsnittlig fattig person i et uland tilsvarer omtrent forskjellen mellom fattige franske bønder på 1700-tallet og styrtrik fransk adel.

En skulle tro at disse ville vært de mest takknemlige og overlykkelige menneskene som har satt sine bein på denne jord og gått i en konstant gledesrus over å være så privilegerte.

Men nei.

Disse styrtrike adelsfolkene er SUPER-misfornøyde, fordi det finnes noen som erenda mer styrtrike enn dem selv. Det er grovt urettferdig, synes de, at de ikke er heltpå lønnstoppen, at de ikke er like rike som Bjørn Kjos. De føler seg kynisk utnyttet fordi de bare for kongelønninger og ikke keiserlønninger.

Men samtidig har nøyaktig de samme adelsfolkene ingen som helst kvaler med å utnytte mennesker i Asia i dyp fattigdom til å produsere klær og datamaskiner for dem for lommerusk. Skulle derimot en av disse fattige asiatene konkurrere om jobb hos Norwegian til hertuglønn (som er bittelitt lavere enn kongelønn) er det derimot helt grufullt og kynisk og så ille at de er nødt til å rotte seg sammen for å ramme uskyldige skandinaviske flykunder med streik. Men denne bortskjemte lønnsadelen har altså frekkhetens nådegave til å helt seriøst påstå at de selv er den parten som lider urett!

Det som angivelig skal rettferdiggjøre denne uempatiske bølleatferden er at de er arbeidere, og i følge Karl Marx har jo arbeidere det helt fryktelig og blir kynisk utnyttet av styrtrike mennesker til å produsere ting for dem for luselønn. Denne angivelige uretten skal rettferdiggjøre at de undertrykte arbeiderne rotter seg sammen i såkalte fagforeninger og samarbeider om å presse de fæle kapitalistene til å gi en mer rettferdig lønn. Arbeidere som ikke vil rotte seg sammen og streike kalles streikebrytere — forrædere mot den gode sak.

 

Les mer på onarki.no.

ektenyheter