«Det armenske folkemordet» er en betegnelse som brukes om den tvungne massedeportasjonen og massedrap på armenere i Det osmanske riket under det ungtyrkiske styret 1915–1920.

Tyrkia mener fortsatt at det ikke skjedde noe folkemord.

11. oktober i fjor sendte Armenias president Serzh Sargsyan en invitasjon til statsminister Erna Solberg, om å delta på hundreårsmarkeringen av det armenske folkemordet 24. april 2015.

Sammen med invitasjonen mottok statsministerens kontor et følgebrev fra Utenriksdepartementet.

«Som kjent er det et internasjonalt omstridt tema hvorvidt overgrepene mot armenerne i Det osmanske rike i 1915 kan klassifiseres som «folkemord» («genocid»). Departementet vil komme tilbake med en tilrådning vedr. norsk representasjon ved markeringen.»

16. februar i år sendte UD et brev til den norske ambassaden i Moskva, hvor det vises til invitasjonen fra den armenske presidenten:

«Ambassaden bes meddele det armenske utenriksministeriet at Norge ved markeringen vil bli representert av ambassadør Namtvedt.»

«Ovenstående er omforent med Statsministerens kontor.»

Norge vil dermed ikke være representert med hverken statsministeren eller utenriksministeren, ei heller med statsråder eller statssekretærer i markeringen av at opp mot halvannen millioner armenere ble drept.

– Norge vil ikke provosere Tyrkia. Slik pleier Norge sine interesser. Det er det samme i forholdet til Saudi-Arabia og Kina, mener historiker Bård Larsen.

 Les mer i VG.

ektenyheter

1 kommentar

  1. Det armenske folkemordet skjedde, ogca 1,5 millioner kristne ble drept.

    Men Erna kan trygt delta i markeringen uten å fornærme muslimene i Tyrkia. For de som utførte folkemordet var en ogganisasjon kalt young turks, og «young turks» var jøder, og lederen for young turks var en jlde ved navn Emmanuel Carasso.